Avsløringer - Lafarge-Holcims jihad

2. mars 2017, innrømmet Lafarge-Holcim-selskapet at deres syriske datterselskap, helt i strid med FN-resolusjoner, hadde betalt pengesummer til en tredje part, deriblant selskaper som var under sanksjonsregime. Hensikten var å få til avtaler med en rekke væpnede grupper, for på den måten å kunne opprettholde selskapets virksomhet og sørge for sikker bevegelighet for sine ansatte til og fra fabrikken. [1]

Sement-selskapet hadde allerede vært i søkelyset ved to anledninger. Første gangen var det tatt opp av «Sherpa and ECCHR» (europeisk senter for konstitusjonelle- og menneskerettigheter, overs.), den 15. november 2016, mens andre gangen ble det tatt opp av den franske økonomi-ministeren. Begge reagerte på de angivelige avsløringene i Le Monde, som hevdet at Lafarge betalte penger til IS i strid med FN-resolusjoner.

Det er viktig å merke seg at artiklene som var offentliggjort 2. mars på Intelligence Online (et konfidensielt nettsted som Le Monde har) og i Le Monde selv den 22. juni 2016 var skrevet av en journalist som ikke er tilknyttet disse mediene, Dorothée Myriam Kellou. Denne unge kvinnen studerte ved universitetet i Georgetown. Hennes utsagn ble bekreftet i en bok av Jacob Waerness, sikkerhets-sjef i Syria, hvor tidligere ansatte beskriver den skremmende sikkerhets-situasjonen til Lafarge`s personale i Syria. Forfatteren fortsatte samarbeidet med sement-selskapet etter utgivelsen av boka.

Pseudo-avsløringene til Le Monde ble organisert i samarbeid med Lafarge-Holcim for få oppmerksomheten til opinionen og dommerne til å rette seg mot en detalj - nemlig denne: skulle de ha akseptert å bli tatt som gissel av IS?

Sannheten er verre enn det.

Forberedelsen til krig mot Syria

I juni 2008 organiserte NATO et årlig møte i Bildenberger-gruppen [2] i Chantilly (USA) hvor Hillary Clinton og Barak Obama presenterte seg for deltakerne.

Blant de 120 tilstedeværende var Bassma Kodmani (Den fremtidige talspersonen for den syriske Nasjonal-koalisjonen) og Volker Perthes (fremtidig assistent for Jeffrey Feltman i FN, for Syria). Under en diskusjon om stabiliteten og varigheten til USAs utenrikspolitikk snakket de i rosende vendinger om betydningen av Det Muslimske Brorskapet og den rollen de kunne spille i «demokratiseringen» av den arabiske verden.

Jean-Pierre Jouyet (fremtidig 1.sekretær for (den franske presidenten), Elysée), Manuel Valls (fremtidig statsminister i Frankrike) og Bertrand Collomb (sjefen for Lafarge) var til stede sammen med Henry R. Kravis (fremtidig finansiell koordinator for IS).

Lafarge i Syria

Lafarge er verdens ledende sement-selskap. NATO ga det i oppdrag å konstruere bunkere for jihadister i Syria og å gjenoppbygge sunni-delen av Irak. Til gjengjeld tillot Lafarge alliansen å administrere sine installasjoner i disse to landene, særlig fabrikken i Jalabiyeh (på den tyrkiske grensen nord for Aleppo). I to år har dette multinasjonale selskapet sørget for materialer og utstyr som trengs til konstruksjonen av gigantiske undergrunns-anlegg som har gjort jihadistene i stand til å motstå den Syriske Arabiske Hæren.

Lafarge er akkurat nå ledet av USA-borgeren Eric Olsen, som har integrert fabrikkene til Sawiris-brødrene og Firas Tlass i sitt selskap. Den sistnevnte er sønnen til general Moustapha Tlass, president Hafez al-Assads x-forsvarsminister. Han er bror til general Manas Tlass, som Frankrike har vurdert å gjøre til Syrias neste president. Han er også broren til Nahed Tlass Ojjeh, enken til den saudiske våpen-handleren Akram Ojjeh - hun arbeider sammen med journalisten Franz-Olivier Giesbert.

Forbindelsen mellom Lafarge og de franske spesial-styrkene er blitt enklere gjennom vennskapet mellom Bertrand Collomb (som er utnevnt til æres-president av det multinasjonale selskapet) og general Benoît Puga (stabssjefen til president Sarkozy og Hollande).

Løgnene til Le Monde

Først av alt viser nyhets-lekkasjene til den anti-syriske leiesoldaten, Zaman Al-Wasl, gjennom offentliggjorte e-poster, at Lafarge betalte penger til IS. Deretter publiserte Le Monde sine artikler og fjernet dokumentene til Zaman Al- Wasl fra sin Internet-side (selv om du finner dem her på vår Internet-side).

Ifølge Le Monde kjøpte det multinasjonale selskapet olje for å holde fabrikken i drift. Dette er imidlertid uriktig - fabrikken det gjelder drives nesten utelukkende på kull, som fortsatt leveres fra Tyrkia. Uten å forstå omfanget av sin innrømmelse ble det bekreftet at Lafarge produserte 2,6 millioner tonn sement årlig som skulle til «opprørsoner».

Likevel fikk ikke sivile under hele denne fryktelige krigen tillatelse til å bygge i disse sonene.

Konstruksjonen av jihadistenes bunkere

2,6 millioner tonn i to år kommer i tillegg til minst 6 millioner tonn produsert for «opprørerne». Jeg sette ordet «opprører» i anførselstegn, fordi disse krigerne er ikke syrere - de kommer fra hele den muslimske verden, inkludert Europa.

Denne mengden av betong er sammenlignbar med det som ble brukt av Det Tyske Riket, i 1916-17, for å bygge Siegfried Linjen. Siden juli 2012 har NATO, inkludert Frankrike, organisert en krig i samsvar med strategien beskrevet av Abou Moussab, «syreren», i boken sin fra 2004, Management of Savagery. (Hvordan styres villskap, overs.). Vi kan forestille oss antallet militære ingeniører fra NATOs ingeniør-korps - også Frankrike - som trengtes for å bygge disse kolossale strukturene.

Lafarge, Clintons og CIA

I løpet av 1980-årene ble Lafarge forsvart i rettssaken om forurensing i Alabama av en berømt advokat, en viss Hillary Rodham-Clinton. Hun klarte å redusere boten som ble krevet fra USAs Miljødepartement til kun 1,8 millioner dollar.

Under perioden til George Bush Sr., hjalp Lafarge CIA med ulovlig transport til Irak av de våpnene som seinere skulle brukes under opprøret da Irak planla å invadere Kuwait og da den internasjonale koalisjonen planla å frigjøre landet.

I den samme perioden ble Hillary Rodham-Clinton en administrator for det multinasjonale selskapet, en stilling hun forlot da hennes ektemann ble valgt til Det Hvite Hus. Bill Clinton reduserte boten som hans hustru ikke hadde klart å unngå for Lafarge, til 600 000 dollar. Gode relasjoner har vedvart mellom dem siden, i og med at sement-selskapet donerte 100 000 dollar til Clinton-Fondet i 2015, og at deres nye administrerende direktør Eric Olsen aldri nøler med å la seg avbilde sammen med Hillary Clinton.

Den russiske militære intervensjonen

Der de satt forskanset i sine bunkere var jihadistene aldri redd den Syriske Arabiske Hæren og de hadde ingen problemer med å holde stillingene sine. I to år var landet delt i to fordi regjeringen valgte å redde befolkningen og således måtte oppgi områder.

Da Russland trådte til som svar på en henvendelse fra den syriske regjeringen, var deres oppdrag å ødelegge jihadistene bunkere med gjennomtrengende «bunker-buster» bomber. Operasjonen var tiltenkt å vare i tre måneder, fra september og frem til den ortodokse julefeiringen (6. januar 2016). Imidlertid viste Lafarge-Holcims sin konstruksjoner seg så omfattende at den russiske hæren trengte 6 måneder for å fullføre jobben.

Konklusjon

Da det multinasjonale selskapet Lafarge-Holcim avsluttet sin arbeidsoppgave for det militære ingeniør-korpset til NATO, stengte de fabrikken sin og lånte den ut til alliansen. Dermed ble fabrikken i Jalabiyeh omformet til et hovedkvarter for spesialstyrkene til USA, Frankrike, Norge og Storbritannia som okkuperer Nord-Syria ulovlig.

I motsetning til den røykskjermen som le Monde har satt opp er ikke dette hele den triste historien om et bygningsfirma som ble tvunget til å forhandle med jihadistene for å redde arbeiderne sine. Lafarge-Holcims ansvar ligger i deres sentrale rolle i en stor militær operasjon som hadde som formål å ødelegge Syria - en hemmelig krig som har kostet livet til hundretusener av mennesker.