Iraks statsminister, Haïder al-Abadi, har kunngjort starten på slaget om Mosul. Hele den atlantisk pressen heier på den kommende frigjøringen av byen som nå er okkupert av IS.

I virkeligheten er den irakiske hæren bare en fasade i konflikten. Den virkelig slagkraften kommer fra koalisjonen som er ledet av Pentagon. Disse ledes av anti-terrorist-enheter (Special Forces) som styres av statsministeren og følges av shia-, kurder- og sunni-militser.

Innbyggerne i Mosul har ønsket IS velkommen, og mange støtter dem fortsatt. Imidlertid betyr ikke dette at de nødvendigvis er tilhengere av IS sin ideologi, men at de ser på den som en kraft som kan hjelpe dem til å gjenvinne den makten de hadde før president Hussein ble styrtet.

I tilfelle IS skulle by på motstand vil ikke Pentagon ha noen skrupler med å bombe ukritisk de 1,5 millioner innbyggerne i byen. Det er etablert en flyktningleir for å huse 800 000 mennesker som kan komme til å flyte fra kampsonen, men det er er ikke sørget for noe for å ta hånd om sårete eller for å kunne brødfø dem.

I virkeligheten skal IS trekke seg frivillig ut av Mosul og til Syria, slik tilfellet var for Fallujah [1]. Fra nå av kan Washington godt godta sivil fred i Syria og la Damaskus bekymre seg om IS.

Oversettelse
Knut Lindtner
Derimot.no

[1« Washington ne combat pas Daesh, il le déplace », par Hassan Nasrallah, AxedelaRésistance.com , Réseau Voltaire, 14 octobre 2016.