To og et halvt minutt til midnatt

Endelig ringte telefonen og Gentiloni (Italias statsminister, overs.) hørte stemmen til USAs nye president, Donald Trump, etter en lang og anspent ventetid. Telefonsamtalen informerer Palazzo Chigi (Statsminister-residensen i Roma, overs.) om «det historiske vennskapet og samarbeidet mellom Italia og USA», i tilknytning til «Natos fundamentale betydning.» Imidlertid utelater kommunikeet et punkt som Det Hvite Hus har offentliggjort: i telefonsamtalen til Gentiloni har ikke Trump bare bekreftet USAs forpliktelse innad i Nato, men han «understreket også betydningen av at alle Nato-allierte deler den økonomiske byrden med forsvarsutgiftene.»

Med dette mener han at alle skal bidra med minst 2% av deres BNP. I Italias tilfelle koker dette ned til å øke utgiftene fra minst 55 millioner euro pr. dag (som er Natos tall og ikke de faktisk utgiftene som er langt høyere) til 100 millioner euro pr.dag. Gentiloni og Trump skal treffes i mai til G7-møtet som skal ledes av Italia. Møtet vil finne sted i Taormina, litt mer enn 50 km. fra US/Nato-basen i Sigonella og 100 km. fra Muos i Niscemi. Dette er «brohoder» til det som i telefonsamtalen ble definert som «samarbeidet mellom Europa og USA for fred og stabilitet.»

Atom-vitenskapsfolk i USA har bekreftet hva dette kan føre til: hånden på «Dommedagsklokken», den symbolske tidsmåleren som i sine vurderinger sier hvor langt unna en atombombe-midnatt vi står, har blitt flyttet frem fra 3 minutter til 2,5 minutter i 2017. Dette representer det høyeste farenivået siden midten av 1980-tallet da spenningen mellom USA og Sovjetunionen var på det høyeste.

I virkeligheten er dette en følge av den strategien som ble fremmet av Obama-administrasjonen, som gjennom kuppet på Maidan-plassen startet en kjedereaksjon som utløste en konfrontasjon med Russland, noe som også har spredt seg til kjernefysiske tema. Dette omformet Europa til første-linjen i et kaldkrigs-angrep som noen hevder faktisk er farligere enn forrige gang.

Hva vil Trump gjøre? Ifølge Det Hvite Hus har Trump i sin telefonsamtale med den ukrainske presidenten Poroshenko sagt at «vi vil arbeide med Russland og andre interesserte parter for å gjenskape fred langs grensene.» Han klargjør imidlertid ikke om Krim faller utenfor eller innenfor Ukrainas grenser. Krim, som har løsrevet seg, er nå igjen en del av Russland. USAs FN-ambassadør Haley har erklært at USAs sanksjoner mot Russland fortsatt fungerer, og har fordømt «aggressive russiske handlinger» i Øst-Ukraina. Likevel er dette det stedet hvor troppene til Kiev, også inkludert de ny-nazistiske bataljonene, bevæpnet og trenet av USA og Nato, har gjenopptatt sin offensiv.

Samtidig har president Poroshenko annonsert sin hensikt med å lyse ut en folkeavstemning om Ukrainas Nato-medlemskap. Selv om Ukraina i praksis er Nato-medlem så vil en offisiell inntreden i alliansen ha en eksplosiv virkning på Russland.

I mellomtiden manøvrerer Storbritannia, og mens deres luft-sjøstridskrefter forsterker samarbeidet med USA, sender de for første gang siden den kalde krigen en av sine mest avanserte sjøstridsenheter inn i Svartehavet helt opp til den russiske grensen. Dette er Diamond-destroyeren (koster mer enn en milliard pund sterling) som leder en Nato militær-gruppe og støttes av 650 britiske soldater som deltar i noe som ikke kan kalles for annet enn «trening i Ukraina». Samtidig sender Storbritannia 1000 soldater til Polen og Estland som deler av en angreps-enhet, og til Romania sender de Typhoon bombeflyene som har dobbel kapasitet, både konvensjonelt og kjernefysisk.

Mens Gentiloni snakker med Trump om samarbeid mellom USA og Europa om fred og stabilitet, trekker hånden klokken nærmere den kjernefysiske midnatt.