Koloniseringen av nord-Syria er et gammelt Israelsk prosjekt som er knyttet opp mot utviklingen av missil våpen. Det tar sikt på å etablere en uavhengig stat nord i landet for å kontrollere Syria fra andre siden, på samme måte som Israel har skapt Sør-Sudan for å kunne kontrollere Egypt.
Dette Israelske prosjektet ble tatt opp igjen av Frankrike og var utgangspunkt for en hemmelig avtale som ble undertegnet av Alain Juppé (tidl. fransk forsvarsminister og utenriksminister, overs.)) og Ahmed Davutoglu. (Tidligere utenriksminister i Tyrkia (2009-2014), nå statsminister, overs.) Tyrkia var enig i at denne nye staten skulle skulle styres av den kurdiske minoriteten og at Tyrkia kunne utvise PKK-medlemmer hit, slik at Tyrkernes overlegenhet i deres land på den måten ble styrket.
I september 2013 publiserte Pentagon et nytt kart vedrørende denne delingen av området, utformet av Robin Wright. Dette kartet omfattet dannelsen av IS sitt islamske Emirat og dannelsen av et nytt Kurdistan i de arabiske områdene av Syria.
I midten av oktober, som en reaksjon på den russiske kampanjen mot jihadistene, skapte CIA den «syrisk demokratiske styrken»(SDF), presentert som en allianse mellom syriske kurdere og «opprørere». I virkeligheten er SDF ganske enkelt et nytt navn for YPG («Folkets Beskyttelses Enhet» som inntil nylig har vært lojale overfor Damaskus) som sammen med noen få arabere fungerer som fasade.
De syriske kurderne besluttet øyeblikkelig å «kurdisere» områdene i Nord-Syria. De okkuperte derfor husene til ikke-kurdere og sendte truende brev til til lokale skoler og krevde at de skulle sparke arabiske lærere og erstatte dem med kurdiske lærere for å sikre at det bare ble undervist på kurdisk.
Lærerne som importeres fra Irak og Tyrkia bruker ofte det latinske alfabetet, noe syriske arabere og kurdere ikke forstår.
Araberne som har vært flertallsgruppe i dette området i tusenvis av år, protesterte på det sterkeste, og det gjorde også andre minoriteter. I løpet av at par uker spredte motstanden seg, noe som førte til at mange skoler måtte stenges unntatt de til den syrisk kristne minoriteten som satte ut sitt eget heimevern for å forsvare dem.
Historisk er det bare et lite område i Nordøst-Syria som er kurdisk. I motsetning til Tyrkia gir den Syriske republikken de samme rettigheter for alle borgere, uavhengig av deres etniske opprinnelse, deres religion eller deres politiske sympatier. Det er derfor ikke grunnlag for å etablere et uavhengig Kurdistan i Syria. Hvis dette imidlertid skulle skje som en følge av press fra USA og Israel, vil det gjennom sitt eksempel gi dusinvis av andre etniske grupper retten til å kreve det samme over hele regionen.
Skulle dette skje vil dannelsen av et «Kurdistan» innenfor arabisk område åpne opp for en ny konflikt som er sammenlignbar med den i Palestina.
