Mens oppmerksomheten til politikere og media har fokusert på Brexit og en mulig videre oppbrudd av EU, har NATO nødblinken på som vanlig og fortsetter sitt nærvær og sin innflytelse i Europa. Generalsekretær Stoltenberg har anerkjent at «det britiske folket har bestemt seg for å forlate Den Europeiske Union». Men han forsikrer oss om at «Storbritannia vil fortsatt ha en ledende rolle i NATO». Slik understreker han - stilt ansikt til ansikt med økende ustabilitet og usikkerhet - at «NATO er viktigere enn noen gang som grunnlag for samarbeid mellom europeiske allierte, Europa og Nord-Amerika».
Mens EU forringes og fragmenteres, både på grunn av massiv opprørsk folkelig sektor som er ødelagt av «samfunnspolitikk» og resultatet av indre rivalisering, har NATO posisjonert seg tydeligere enn noen gang, på grunnlag av en union mellom europeiske stater. Disse er kombinert og enda mer ansvarlige overfor De Forente Stater. Dette styrker USAs lederskap i denne alliansen.
NATOs ledere og regjeringssjefer skal ha toppmøte i Warsawa 8. og 9. juli. De hadde et forberedende møte 13. og 14. juni mellom forsvarsministrene, der også Ukraina var med, selv om de offisielt ikke er med i NATO. Møtet besluttet å øke «avansert nærvær» i Øst-Europa, på grensen til Russland, ved å utplassere en rotasjon av flernasjonale bataljoner i Baltikum og Polen. Dette arrangementet kan styrkes på kort varsel. Dette ble klart gjennom øvelsen «Point Force» da tusen soldater og 400 militære kjøretøy ble forflyttet fra Spania til Polen på fire dager. For å styrke dette tiltaket ble det bestemt å øke NATOs havgående nærvær i Østersjøen og Svartehavet, inntil Russlands territorialgrenser til havs. Samtidig vil NATO planlegge fler militære styrker, inkludert Awacs radarfly i Middelhavet, i Midt-Østen og i Afrika.
På dette møtet har forsvarsministrene bestemt seg for å øke NATOs militære utgifter med nok 3 milliarder dollar. (Dette, for forsvarsbudsjettene alene, beløper seg til mer enn halvparten av verdens forsvarsutgifter.) Og det fortsetter å øke i de kommende årene. Dette er utgangspunktet til det kommende toppmøtet i Warszawa. De er fokusert rundt følgende tre saker:
– å styrke avskrekking (dvs. NATO (atom)-styrker i Europa)
– å skape stabilitet langs grensene til alliansen (dvs. sende militære styrker til Midt-Østen, Afrika, Asia og Afganistan)
– å utvide samarbeidet med EU (dvs videre integrering av europeiske styrker i et USA-ledet NATO).
EU-krisen som kom til uttrykk ved Brexit , forenkler Washingtons planer: å bringe NATO til et høyere nivå ved å etablere en militær, politisk og økonomisk blokk bestående av EU og USA (gjennom TTIP), fremdeles under USAs ledelse. [Dette vil bli en motvekt] til det voksende eurasiatiske området, basert på en allianse mellom Russland og Kina. I en slik sammenheng er statsminister Renzis erklæring ved St.Petersburg-forumet tragisk absurd. Han sa:» Den kalde krigen er helt utenfor historie og realitet, EU og Russland kommer til å bli de beste naboer». Kanselleringen av en russisk-italiensk gassrørledning og sanksjonene mot Russland har allerede kostet Italia et tap på en milliard euro. Videre kan kontrakter underskrevet i St.Petersburg brytes når som helst på bakgrunn av NATOs truende holdning mot Russland. Statsminister Renzi er med på dette. Samtidig som han erklærer den kalde krigen å være uten enhver realitet, samarbeider han med å utplassere de nye atombombene fra USA i Italia, bomber for å angripe Russland.