Afghanistan: Varig okkupasjon

15-års-dagen for 11. september ble markert på forsiden til mediene i dagevis. Dette står i kontrast til medienes taushet for 15-års-dagen for krigen i Afghanistan, startet den 7. oktober i 2001 gjennom operasjonene «Enduring Freedom».

Den offisielle begrunnelsen: Å ta Osama Bin Laden, den ledende organisatoren bak 11. september-angrepene som var skjult i en afghansk hule under beskyttelse av Taliban. I virkeligheten kommer det seinere frem at en plan for for operasjonen allerede forelå på president Bush sitt bord før 11. september. Hva de strategiske målene kunne være fremgår klart fra rapporten, Quadrennial Defense Review, som ble offentliggjort 30. september 2001, altså en uke før krigen i Afghanistan startet.

I the Manifesto av 10. oktober offentliggjorde vi de sentrale delene som kan leses i dag i lys av de etterfølgende hendelsene:

«USA er en global makt med betydelige geopolitiske interesser over hele verden og må derfor utelukke andre fra å kontrollere nøkkel-områder, særlig Europa, Nord-Øst-Asia, kysten av Øst-Asia, Midt-Østen og Sør-Vest-Asia. Spesielt Asia vokser frem som en region hvor det kan oppstå meget stor militær konkurranse. Det er mulig at militære rivaler med et betydelig ressurs-grunnlag vil vokse frem i regionen. Våre væpnete styrker må opprettholde deres evne til å påtvinge USAs vilje på enhver motstander (enten det er en stat eller en ikke-statlig enhet), for eksempel gjennom å endre styret i en motstands-stat eller ved å okkupere et fremmed territorium hvor USAs målsetting så langt ikke er oppnådd.»

Her har vi svart på hvitt hva de egentlige grunnene til krigen i Afghanistan var.

I en periode forut for 11. september 2001 er det sterke signaler i Asia om en tilnærming mellom China og Russland - signaler som fikk en konkret form da «Avtalen om godt naboskap og samarbeid» ble signert 17. juli 2001. Denne avtalen ble definert som en «hjørnestein» i det tosidige forholdet mellom de to landene.

Washington oppfattet at tilnærmingen mellom China og Russland var en utfordring til USAs interesser i Asia, på et kritisk tidspunkt da USA forsøkte å fylle et vakuum som var skap i Sentral-Asia gjennom oppløsningen av Sovjetunionen. Dette var et område av sentral betydning både for sin geografiske plassering med tanke på Russland og China og de tilstøtende olje-og gass-reservene i det Kaspiske havet.

Afghanistan har en nøkkelposisjon for å kunne kontrollere dette området. Dette forklarer den enorme utplasseringen av USA/NATO-styrker i Afghanistan, for å drive en krig - som ifølge anslag utført av Watson Institute (Brown Universitet i USA) har ført til følgende:

Mer enn 170 000 døde og 180 000 hardt skadde
En offisiell utgift bare for USA på rundt 830 milliarder dollar (mer en 40 ganger bruttonasjonalproduktet til Afghanistan), pluss
andre enorme kostnader som ikke er bokført

Tar en med de militære operasjonene i Irak, Libya, Syria og i andre land i dette regnestykket, beløper de offisielle utgiftene, utelukkende som følge av militære kostnader, seg på rundt 3 700 milliarder dollars i perioden fra 2001-2016. Tar en med fremtidige kostnader (f.eks til hjelp for veteraner) bringer dette tallet opp i 4 800 milliarder.

I den USA-ledete NATO-operasjonen i Afghanistan, gjendøpt med navnet «Steadfast Support» («Standhaftig Støtte», overs.), deltar fortsatt Italia med kontingenter som er plassert i Kabul- og Herat-området. Representanter for Italia befinner seg i Tampa (Florida) under USAs kommando under hele operasjonen og i Bahrain som stab knyttet opp mot USA-styrkene. I sammenheng med denne strategien er Italia forpliktet til 27 «oppdrag» i 19 land.