Hvorfor bombet Trump Shayrat?

Da de bombet Shayrat la jeg merke til at dette ikke var noe annet enn en maktdemonstrasjon, og at utenriksministeren hadde brukt angrepet til å øke presset på sine allierte og tvinge de som faktisk organiserer denne krigen - Storbritannia - til å avsløre seg. Men i dag vet vi litt mer.

Sommeren 2013 beskyldte president Obama Syria for å ha brukt giftgass i Ghouta. Syria skulle dermed ha krysset «en rød linje». Men han nevnte ingen konsekvenser, og gjemte seg bak Kongressen for ikke å ha gjort noe. Hans impotens var enda mer iøyenfallende fordi han etter krigserklæringen fra 2003 (the Syrian Accountable Act) hadde all makt til å bombe Syria uten noen autorisasjon fra det britiske Parlamentet.

Da Donald Trump så kunne anklage Syria for å ha brukt giftgass, denne gangen i Khan Sheikhon, og så bombet dem øyeblikkelig, demonstrerte han den «troverdigheten» han forgjenger manglet.

Han var nok klar over at Syria ikke var skyldig, verken i Ghouta eller i Khan Sheikhon, derfor advarte han den syrisk-arabiske hæren på forhånd, slik at de fikk tid til å evakuere basen før angrepet.

Med bakgrunn i denne aksjonen begynte han å forhandle med USAs «deep state», eller i alle fall med deres talsmann senator John McCain. En representant for Israel, senator Lindsey Graham, var også tilstede under disse diskusjonene.

Europeerne var naturligvis overrasket da det gikk opp for dem at Donald Trump hadde vist seg som en «krigsherre». Det bekreftet hans status som en president for et land som var medlem av FN. Vi må huske på de spesielle forholdene i De Forente Stater, der «deep state» i hovedsak består av militære personer, og kun noen få sivile.

Ifølge vår informasjon, ser det ut som om president Trump har gått med på å gi opp - i alle fall for øyeblikket - å nedgradere NATO og deres sivile sammensvorne, Den Europeiske Unionen. Denne beslutningen betyr at Washington fortsatt betrakter - eller later som de betrakter - Russland som sin hovedfiende. Det ser også ut som om USAs «deep state» er enige om å støtte jihadistene, og fortsatt støtte den britiske planen om «arabisk vår».

For å besegle denne enigheten, skal to neokonservative personer snart gå inn i Trump-administrasjonen, der de skal ta seg av Europa-politikken:

• Kurt Volker, direktør for McCain-instituttet (Arizona State University) vil antakelig bli utnevnt til direktør for det eurasiske kontoret til utenriksministeren. Volker er en tidligere militærdommer, han var president George W. Bush sin ambassadør til NATO i løpet av Georgia-krigen (august 2008).

• Tom Goffus, er en av McCain sine assistenter i senatskomiteen for de væpnede styrker. Han vil bli nominert som assisterende assistent til forsvarsministeren, og skal arbeide med Europa og NATO. Goffus er en offiser fra luftforsvaret. Han har hatt en slik funksjon tidligere på vegne av Hillary Clinton og det nasjonale sikkerhetsrådet.

Når det gjelder Syria vil denne avtalen, hvis den blir ratifisert av begge parter, bety slutt på USAs krig mot den syrisk-arabiske hæren. Dette var jo en krig som ble satt i gang etter initiativ fra Storbritannia og Israel, sammen med deres allierte (Tyskland, Saudi-Arabia, Frankrike, Tyrkia, osv). Litt etter litt begynte disse falske «Syrias venner» som besto av 130 stater og internasjonale organisasjoner i 2012 å krympe inn. I dag er det bare 10 igjen.