Bruken av terrorisme ifølge John Bolton

I 1978 besluttet president Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver, Zbignew Brzezinski, å bruke det Muslimske Brorskapet mot Sovjetunionen og sendte arabiske krigere for å støtte den afghanske opposisjonen mot kommunistregimet. Ved å besvare et rop om hjelp fra den afghanske regjeringen ble den røde hæren dratt med i en uløselig konflikt.

I Afghanistan ble det Muslimske Brorskapet ikke bevæpnet av CIA, som ikke greide å få autorisasjon fra kongressen til en operasjon av denne størrelsesorden, men av Israel. På grunn av deres suksess ble de arabiske afghanene senere mobilisert i mange andre iscenesatte konflikter. Det medførte blant annet at Brorskapet, bevæpnet både av Israel og Irak, forsøkte seg med et angrep på Syria i 1978-82. Det ene førte til det andre, og en representant for Brorskapet ble innlemmet i NATOs stab under angrepet i Kosovo mot Jugoslavia.

Bruken av det Muslimske Brorskapet som hjelpe-tropper for NATO ble avbrutt i slutten av Clintons presidentperiode, men samarbeidet mellom Brorskapet og CIA ble aldri avsluttet. Det ble tydelig gjenopptatt med angrepet på Libya under Obamas presidentskap hvor de forsynte Atlanterhavsalliansen med nesten alle bakkestyrkene. En av deres representanter ble til og med innlemmet i det amerikanske sikkerhetsrådet. Under angrepet på Syria, samordnet under NATOs LandCom som ligger i Izmir, organiserte vedkommende de jihadistiske troppene.

Siden Trump-administrasjonen i prinsippet motsetter seg at den amerikanske hæren bruker terroristgrupper, var øyeblikket kommet for det Hvite Hus å omdefinere rollen til det Muslimske Brorskapet.

Vi vet ennå lite om den nye strategien som er definert av National Security Advisor John Bolton. Men flere elementer gjør det mulig for oss å gjette dens generelle form.

IS

I begynnelsen av 2018 omplasserte amerikanske spesialstyrker ulovlig stasjonert i Syria tusenvis av IS-soldater til andre konfliktsoner. I mai 2018 beskyldte general Yahya Rahim Safavi, militærrådgiver for Irans Ayatollah Khamenei, USA for å organisere overføringen av IS-terroren til Afghanistan.

For tiden er omtrent 7000 av dem fortsatt på afghansk jord. I motsetning til deres tidligere involvering i landet støttes de denne gang ikke av Taliban, som i dag er imot all fremmed tilstedeværelse.

Ifølge talsmannen for det islamske emiratet i Afghanistan (med andre ord Taliban), Qari Muhammad Youssuf Ahmadi «Utførte de amerikanske inntrengerne og deres lakeier et raid i går kveld [12. januar 2019] mot en Mujahedin-leir hvor medlemmer av IS ble holdt, lokalisert i Pani Bus i distriktet Jwand i Badghis-provinsen. De felles fiendestyrker drepte to av våre martyrer som var vakter og tok med seg de 40 IS-tilknyttede fangene. Tilsynelatende lanserte de amerikanske inntrengerne og deres håndlangere fra Kabul-administrasjonen dette angrepet for å hjelpe IS-fangene. Hver gang Mujahedin fra det islamske emiratet [Taliban] har kjempet mot IS, har de amerikanske inntrengerne hjulpet IS og bombet Mujahedin-stillinger. Nøyaktig på samme måte som da IS ble fortrengt av Mujahedin i Darzab i Jowzjan-distriktet og var i ferd med å bli beseiret [i august i fjor], assisterte de amerikanske inntrengerne og Kabul-administrasjonen de til sammen 200 medlemmene av IS med helikopter ».

Det var i denne perioden at Combating Terrorism Centre fra det militære akademiet i West Point publiserte en historisk studie av forskjellene mellom Mujahedin-fraksjonene under krigen mot sovjeterne. Dette dokumentet slo fast at i 1989, under tilbaketrekningen av den Røde Hær og da Osama Bin Laden var kommet tilbake til Saudi-Arabia, reagerte visse unge medlemmer av det Muslimske Brorskapet på deres senioroffiserers slappe holdning. De opprettet «Jalalabad School», som var mye strengere, og begynte å anklage ulike mennesker for ondskap og ekskluderte dem (takfir). Dette, sier de, er konflikten som blåste opp igjen i 2014, som igjen fremprovoserte splittelsen mellom Al-Qaida og IS.

Dette tilbakeblikket skulle ikke skjule det faktum at det Muslimske Brorskapet fortsatte å ønske velkommen ikke bare talibanere, men alle afghanske motstandsfolk, til mordet på Ahmed Chah Massoud (selv et tidligere medlem av det Muslimske Brorskapet) den 9. september 2001 ( to dager før angrepene i New York og Pentagon). I to tiår ble Afghanistan opplæringsplass for jihadister fra hele verden, spesielt for soldater fra det russiske Kaukasus. Taliban er i dag mye mer forsiktig med sitt valg av allierte og venner. Det er en realitet at de i dag kontrollerer 60% av territoriet. De baserer seg ikke lenger på det teologiske fundamentet, men på nasjonalistiske kriterier.

Under krigen mot Sovjetunionen var det Muslimske Brorskapet hovedsakelig i allianse med tidligere statsminister Gulbuddin Hekmatyar, som var deres representant i landet. Den 22. september 2016, med støtte fra Obama-administrasjonen, fikk han tilgivelse av den nye afghanske staten og ble fjernet fra FNs liste over terrorister.

Ankomsten av IS i Afghanistan skjedde da Trump-administrasjonen hadde forsøkt - siden juli 2018 - å forhandle med Taliban. Foreløpige forhandlinger fant sted i Qatar med ambassadør Alice Wells, Mike Pompeos assistent for Sentral-Asia. Forhandlingene ble ledet av ambassadør Zalmay Khalilzad i september og oktober til tross for den afghanske regjeringens bekymringer. Regjeringen sendte derfor en egen representant, men slapp ikke til i selve forhandlingene. Khalilzad hadde kjempet sammen med Taliban mot Sovjetunionen før han fikk innvilget statsborgerskap i USA. Han ble trent av de neokonservative og ble ambassadør til FN i 2007 da senatet motsatte seg nominasjonen til John Bolton.

The People’s Mujaheddin

I forrige uke reiste lederen for People’s Mujaheddin (MEK) i Iran, Maryam Radjavi, til Kabul på et offisielt besøk: Hun dro fra Tirana, der hun bor, og møtte spesielt presidenten for det nasjonale sikkerhetsrådet og tidligere ambassadør til USA, Hamdullah Mohib. I løpet av de neste dagene skal hun reise til Herat, i distriktet Shindand, for å etablere en militærbase for organisasjonen hennes. Ifølge den pakistanske avisen Ummat har Pentagon allerede trent 2.000 av Folkets Mujahedin der fra oktober 2012.

Til tross for deres tilsynelatende likhet i navn er det ingen sammenheng mellom Mujahedin (med en d) fra det Muslimske Brorskapet (som er arabere og sunnier) og Mujaheddin (med to d’er) utgått fra MEK (som er persiske og shiaer). Den eneste objektive sammenhengen mellom de to gruppene er at de begge har blitt brukt av USA og begge praktiserer terrorisme.

I 2013 ble MEK overført fra Irak til Albania med støtte fra USA. En liten by er bygget der for dem av israelske selskap. Men den 23. juni 2014 talte Maryam Radjavi i en langt innlegg foran 80.000 medlemmer av sekten og 600 vestlige representanter, om sin tilfredshet over at Irak var blitt erobret av IS. Vi bør huske at denne seieren ble organisert med hjelp av general Ezzat Ibrahim al-Douri, tidligere høyre hånd for president Saddam Hussein, og som sådan beskytter av Folkets Mujahedin.

John Boltons lenker til MEK dateres tilbake til Bush-administrasjonen. MEK ble styrket med hans tilstedeværelse - til en pris av 40 000 dollar - under deres årlige møter i Villepinte (Frankrike) i 2010 og 2017. Etter å ha blitt nasjonal sikkerhetsrådgiver, forener han nå jihadister fra IS og de lojale tilhengerne til Maryam Radjavi mot deres felles mål.

Det første målet for denne terroristiske alliansen bør være Iran, som deler en lang grense med Afghanistan, en lang grense det er vanskelig å forsvare.