Hvorfor skjøt Tyrkia ned det russiske Soukhoi 24?

Mot slutten av den Tyrkiske borgerkrigen, truet Tyrkia å invadere Syria ved hjelp av NATO hvis de fortsatte å gi asyl til lederen av PKK, Abdullah Öcallan. President Hafez al-Assad ba derfor Öcallan å finne et annet tilfluktssted og ble tvunget å inngå en muntlig avtale med Tyrkia. Det ble enighet om at den Tyrkiske hæren skulle få lov å trenge inn på Syrisk territorium inntil 8 kilometer, for å få sikkerhet for at PKK ikke kunne skyte med granater inn i Tyrkia. Siden starten på den nåværende aggresjonen mot Syria har den Tyrkiske hæren bruk og misbrukt dette privilegiet - ikke for å hindre angrep fra fra PKK, men for å sette opp treningleire for jihadistene. I oktober 2015, i starten av den russiske kampanjen og Salih Muslim hadde begynt operasjonen med tvangs-kurdisering av Nord-Syria, annonserte den kjente tyrkiske varsleren på Twitter, Fuat Avni, at Tyrkia forberedte å ødelegge et russisk fly. Hendelsen fant sted den 24. november. Med utgangspunkt i den 3. syriske krigen hadde angrepet til hensikt å sende en melding til Russland som skulle skremme dem til å forsvare bare Damaskus og Lattakia og overlate resten av landet i Tyrkia og deres alliertes hender [1].

Teknisk er luftforsvaret av Tyrkia, på samme måte som med alle NATO medlemmer, koordinert av CAOC i Torrejón (Spania). Sjefen for det tyrkiske luftforsvaret, general Abidin Ünal, skulle derfor ha gitt en forhåndsvarsel om sin beslutning til CAOCs befalhavende general Rubén García Servert. Vi vet ikke om han gjorde det. President Recep Tayyip Erdogàn bekreftet i alle fall at han hadde klarert ordren om å ødelegge det russiske flyet.

Den russiske stabssjefen hadde forsynt NATO med flygeplanene til flyene før de tok av, slik at hverken alliansen eller Tyrkia kunne overse det faktum at flyet var russisk, til tross for de tyrkiske forsikringene om det motsatte. Utenom dette hadde et AWACS-fly fra NATO tatt av på forhånd fra en gresk base i Aktion (nær Preveza) for å overvåke området.

Den russiske hæren bombet Sultan Abdülhamid-brigaden - navnet har den fra den siste ottomanske sultan, beryktet for for organiseringen av massakrer på orientalske kristne. Siden starten på krigen mot Syria, har Tyrkias hemmelige tjenester aldri stoppet våpenforsyningene til den turkmenske militsen i Nord-Syria og har overvåket deres operasjoner. Den tyrkiske pressen har dokumentert leveringen av minst 2000 lastebil-lass med våpen og ammunisjon - noe president Erdogan har innrømmet - mesteparten av dette ble øyeblikkelig videreformidlet til Al-Qaida av den turkmenske militsen. Og særlig i 2011 demonterte disse militsene 80 000 fabrikker i Aleppo, Syrias økonomiske hovedstad og sendte maskinutstyret til Tyrkia. Så helt motsatt det de tyrkiske beskyldningene hevdet, hadde den russiske bombingen til hensikt å ødelegge effektivt de terroristgruppene som var skyldig i plyndring, ifølge definisjonen i internasjonale konvensjoner. Den russiske bombingen førte til at 1500 sivile flyktet og frembrakte voldsomme protester fra Tyrkia, slik det fremkom i et brev til Sikkerhetsrådet.

Den fremste lederen for den turkmenske militsen i Syria er Alparslan Celik, også medlem av «De grå ulvene», det tyrkisk ny-fascistiske partiet som er historisk knyttet opp mot NATOs hemmelige tjenester. Han hevder å ha gitt ordre om å drepe de russiske pilotene som kom ned i fallskjerm.

Det russiske flyet som ble skutt ned befant seg bare i tyrkisk luftrom i 17 sekunder og ble truffet etter at det allerede befant seg i syrisk luftrom. Siden Tyrkia mener at de har annektert en 8 kilometer-korridor som de hadde lov å gå inn i etter en avtale med x-president Hafez al-Assad, kan de ha antatt at inntrengningen varte lenger. Uansett måtte det tyrkiske jagerflyet som skjøt ned Soukhoï 24 ha befunnet seg i syrisk luftrom i 40 sekunder.

Russland hadde ikke tatt noen særskilte forholdregler for å beskytte deres bombefly i og med at de betraktet Tyrkia som en offisiell deltager i kampen mot terroristiske organisasjoner. Og en inntrengning på noen få sekunder har aldri blitt betraktet som en «trussel mot nasjonal sikkerhet», ikke minst fordi Tyrkia var informert om flyruten og også fordi de selv med jevne mellomrom overflyger andre staters luftrom, som f.eks. Kypros.

Etter en anmodning fra Tyrkia ble det avholdt et hastemøte i NATO, som ikke var i stand til å formulere en uttalelse, men som gjorde sitt beste ved å be genralsekretæren lese en kort erklæring hvor han anmodet om nedtrapping. Ulike kilder rapporterer om dyptgripende uenighet i NATO.

Den offisielle saudiske pressen offentliggjorde et lydopptak hvor den militære tyrkiske luftkontrollen sendte meldinger til det russiske flyet hvor de advarte at de gikk inn i tyrkisk luftrom. Flere AKP-politikere har kommentert i tilknytning til dette lydopptaket og fordømt den risikoen de russiske militære tar. Folk fra det russiske militære har benektet ektheten av disse opptakene, og har vist at de er falske. Den tyrkiske regjeringen har benektet enhver befatning med offentliggjøringen av disse opptakene.

President Putin beskrev ødeleggelsen av Soukhoï 24 som en «kniv i ryggen». I all offentlighet stilte han spørmål om hvilken rolle Ankara hadde i finansieringen av IS, spesielt i forhold til den frie transporten av stjålet olje gjennom Tyrkia. Den russiske utenrikministeren har bedt alle de 4,5 millioner russere som har planlagt Tyrkia-reiser om å avlyse disse og har innført visakrav for tyrkere som skal til Russland. Ved et dekret har Kreml forbudt alle nye kontrakter mellom russere eller russiske organisasjoner og tyrkere og tyrkiske organisasjoner, omfattende ansettelser av personell, import/eksport av handelsvarer (gods) og turisme.

For å beskytte flyene sine har Russland utplassert tredve ekstra jagerfly som eskorte for bombeflyene i området. Og ikke minst har de installert S-400 bakke til luft-raketter på sin militære flyplass Hmaymime (like ved Lattakia). Med en rekkevidde på 600 kilometer kan disse systemene oppdage og ødelegge opp til 160 mål samtidig. USA-koalisjonen, som omfatter Frankrike og Tyrkia har umiddelbart stanset alle flyginger over Syria.

Utfra alt dette kan vi konkludere at NATO visste om forberedelsene til et tyrkisk angrep og at de lot det skje. Det ser ut som om Washington kan komme til å støtte et prosjekt om et Kurdistan i Tyrkia, men at de går imot etableringen av et pseudo-Kurdistan i Syria, og at de derfor forbereder seg sammen med Russland, å gå imot det Fransk-Israelske-Britiske - prosjektet, på samme måte som de to største stormaktene (USA og Sovjetunionen, overs.) en gang gikk sammen mot koloniseringen av Suezkanalen (1956).