Bør Vladimir Putin tiltales?

Under den 2. verdenskrigen fikk Frankrikes statsoverhode, Philippe Petain, han som hadde avskaffet republikken, dømt sin tidligere arving til dødsstraff, nemlig Charles de Gaulle , leder for de franske styrkene i utlandet.

Etter denne modellen har den nåværende presidenten i Frankrike Francois Hollande, framsatt en mulighet om internasjonale lovlige framgangsmåter for krigsforbrytelser utført i Syria. På den måten kan de ikke bare dømme Syrias president Bashar al-Assad i den syriske arabiske republikken, men også presidenten for den russiske føderasjon, Vladimir Putin [1]. Dette er en sak som har vært antydet av FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon.

Disse erklæringene kommer mens Canada, De Forente Stater, Frankrike, Nederland og Storbritannia støtter jihadistene i Øst-Aleppo mot Hizbollah, Iran, Russland og Syria [2].

Ønsket om å fordømme herr Putin er ikke nytt ( for den andre tsjetsjenske krigen, Ukraina og nå for Syria), men det er en tilbakevendende ide hos USAs og Israels neokonservative. Under den russiske presidentvalgkampen i 2012 foreslo USA til og med å hjelpe president Medvedev til å stille mot Vladimir Putin. De ville finansiere valgkampen hans og gi han full tilgang til de indre sirkler til lederne i verden, hvis han bare ville love å overlevere Vladimir Putin til dem. Noe han åpenbart ikke gjorde.

Den 29. juli 2015 presenterte de neokonservative en tekst til FNs sikkerhetsråd, en tekst skrevet av Victoria Nuland (den republikanske lederen Robert Kagans kone - hun har vært talsperson for demokratenes utenriksminister Hillary Clinton og er i dag assisterende utenriksminister for Europa og Eurasia) [3]. Teksten foreslo å sette ned et Special International Tribunal for å dømme de som stod bak katastrofen med MH17-flyet, som ble skutt ned i Ukraina, og som hadde 298 omkomne. Teksten refererte til en internasjonal Enquiry Commision, der Russland var et offisielt medlem, men hvor de var blitt ekskludert av de andre medlemmene. Det var derfor mulig å hevde at Russland var ansvarlig, og slik kunne man dømme og finne Vladimir Putin skyldig.

Russland ikke bare pekte på det absurde i å sette ned et internasjonalt tribunal for en liten sak, men også den tvilsomme karakteren til prosedyren, og la ned veto. Den vestlige pressen nevnte så å si ikke saken.

Washington har rett i at Vladimir Putin er arkitekten bak rekonstruksjonen av Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen og plyndringen til Boris Jeltsin ( hans regjering hadde blitt formet som et National Endowment (institusjon)for Democracy). Det kan tenkes, selv om det er meningsløst nå, at hvis Putin blir fjernet kan man muligens tvinge Russland ned og tilbake til der de sto for 20 år siden.

President Hollande informerte sin russiske motpart at han ikke ville følge ham til innvielsen av den nye ortodokse katedralen i Paris. Dette var planlagt til den 19. oktober, men han skulle også motta Putin i Elysee-palasset. Samtalen der skulle kun handle om situasjonen i Syria.

President Putin utsatte sitt besøk til Frankrike på ubestemt tid. Hans talsperson erklærte at han var villig til å dra til Paris så snart hans franske motpart følte seg komfortabel. Det er en reaksjon som kan minne om den måten man behandler et bortskjemt barn på.

Den pågående disputten mellom herr Hollande og den russiske føderasjonen handler både om spørsmålet om Ukraina (fornektelse av Nazi-kuppet i Kiev, innlemmelsen av Krim og støtte til republikken i Donbass) og også det syriske spørsmålet (fornektelse av et forsøk på statskupp av jihadistene og støtte til Den Syriske Arabiske Republikken). Det er usannsynlig at det vil bli en løsning på dette før herr Hollands mandat går ut, og heller ikke med hans etterfølger, hvis dette skulle bli herr Juppé, som meningsmålingene tyder på. Disse to mennene har faktisk skrevet sin personlige framtid hos Washington med blodet til det syriske folket.

Offisielt støtter den britiske utenriksministeren Boris Johnson den franske strategien, han har bedt sine landsmenn å demonstrere foran den russiske ambassaden i London - en slags støtte som synes å forutsi en tilbaketrekking av Storbritannia.