Frankrike har nettopp blitt offer for et nytt terrorangrep, kun tre dager før første runde av presidentvalget. Slik Thierry Meyssan ser det, må Paris slutte å prate tøv og ta inn over seg betydningen av dette. Den internasjonal terrorismen, som Frankrike selv deltar i, kommanderes og praktiseres - selv mot Frankrike - av noen av landets NATO-allierte.
Ved inngangen til 2017 ble vi informert om at jihadister forberedte aksjoner som skulle finne sted for å tvinge Tyskland og Frankrike til å utsette valgene sine. Det var ikke så lett å fínne ut:
– om målet var å utsette det franske presidentvalget (i april og mai) eller det franske parlamentsvalget ( i juni). eller begge;
– om Frankrike var målet i seg selv, eller om aksjonene i Frankrike bare var en forberedelse for framtidige aksjoner mot Tyskland.
Blant kandidatene til presidentvalget har kun Francois Fillon og Marine Le Pen kritisert den støtten som er tilbudt Frankrike fra Det Muslimske Brorskap. Fillon har til og med gjort det til ett av de gjentakende temaer i sin kampanje.
Vi varslet våre lesere om at pressekampanjen og de juridiske sakene som ble reist mot Donald Trump i De Forente Stater, og mot Francois Fillon i Frankrike kom fra de samme gruppene. Vi skrev at når det gjaldt herrene Trump og Fillon «…vil det ikke være mulig å gjenopprette fred og framgang uten først å få slutt på effektiviteten til islamsk terrorisme, uten å måtte fri den muslimske verden fra dominansen til jihadistene, og uten å angripe den virkelige kilden til terrorismen: Det muslimske brorskap».
På den tiden trodde franskmennene , helt feil, at Det Muslimske Brorskap kun var en bevegelse innenfor den muslimske religion, og de reagerte ikke. Senere ga jeg ut en bok ‘Rett foran øynene våre. Fra 9/11 til Donald Trump’. I den andre delen beskrives i detalj, og for første gang, hvordan denne hemmelige organisasjonen, som er skapt og kontrollert av MI6, blir drevet av det britiske Secret Services. Det er dette brorskapet som siden den andre verdenskrig har forsøkt å gjøre sunni-islam til et politisk instrument. Og at alle ledere i jihadist-gruppene uten unntak kommer fra dette brorskapet - fra Osama bin Laden til Abou Bakr al-Baghdafi.
Den 26. februar, kom Francois Fillon med et kommuniké, uten forklaringer, som ble svært kritisert:
«Vi befinner oss i en uhørt situasjon, mindre enn to måneder før presidentvalget. Vi befinner oss i en slags kvasi borgerkrig som forstyrrer den normale utviklingen av kampanjen. …. Jeg sier det igjen: Vi befinner oss i en nødstilstand, og allikevel gjør ikke regjeringen noe. ….. Idag, i min rolle som tidligere statsminister og som valgt medlem av nasjonalforsamlingen, anklager jeg virkelig statsministeren og regjeringen for å ha feilet med å garantere for forholdene der man for alvor kan utøve demokrati. De har et stort ansvar for å ha latt denne nesten-borgerkrigen få utvikle seg, forhold som kun er til fordel for ekstremister. …. Uansett hvem kandidatene er, må de ha rett til å uttrykke seg som de vil, og regjeringen må ta de nødvendige forholdsregler slik at opprørere og fiender av demokratiet slutter å forstyrre presidentkampanjen».
Den 17. april informerte nasjonalpolitiet de fire fremste kandidatene om at det var kommet trusler mot deres sikkerhet, og forsterket beskyttelsen.
Den 18. april ble M. (29 år) og Clement B. (23 år) arrestert mens de forberedte et angrep på et møte til støtte for Francois Fillon.
Den 20. april ble en politimann skutt og to andre alvorlig såret i et angrep på Champs-Elysées.
Francois Fillon og Marine Le Pen avlyste reisene de hadde planlagt den 21. april. Emmanuel Macron gjorde det samme, selv om det ikke var kommet noen trusler mot han i det hele tatt.
Ansvaret til den neste presidenten i Frankrike
Sikkerheten til det franske folket må være en sentral sak i den neste femårs-perioden for presidenten. Saken er enda mer kompleks etter de nylige terrorangrepene på fransk jord, noe som også angår tre av Frankrikes NATO-allierte: USAs ‘dype stat’, Storbritannia og Tyrkia.
Jeg har tidligere hatt en omfattende dekning angrepene i Paris (13. november 2015) og i Brüssel (22. mars 2016). I min siste bok antyder jeg at ansvaret for disse angrepene må legges på president Recep Tayyip Erdogan og hans presse, og at de ble utført av «uavhengige kommandoer», med unntak av én felles operatør, Mohammed Abrini i MI6.
I årevis har de foregående regjeringene til Nicolas Sarkozy, Alain Juppé, Francois Hollande og Laurent Fabius skjult sine kriminelle aktiviteter for det franske folket, og konsekvensene av det de er ansvarlige for - terrorisme intra muros (innenfor veggene).
Det er absurd å tro at Al-Qaida og IS kan være i besittelse av så mye penger og så mye våpen uten støtte fra store stater. Det er absurd å tro at Frankrike har kunnet ta del i ombyggings-operasjonene i «Det større Midt-Østen» uten å måtte lide under motangrep. Og det er absurd å tro at det vil bli lett å kjempe mot internasjonal terrorisme når den blir ledet av våre egne NATO-allierte.