Søndag 5. november kunne man se Sayyed Hassan Nasrallah (generalsekretær for Hizbollah) tale i et opptak der han sier at det var en uoverensstemmelse at den libanesiske statsministeren Saad Hariri ikke meldte fra om sin avgang fra Libanon, men fra Ritz-Carlton Hotellet i Riyadh i nærvær av»MBC» (Middle East Broadcasting Center). Han beskyldte Saudi-Arabia for å blande seg inn i Libanons indre affærer.
Mandag 6. november erklærte den saudiske utenriksministeren Adel Jubair at Houti-opprørernes avfyring av en rakett mot Riyadhs flyplass var en krigshandling. Deretter kom hans nr. 2 minister for Gulf-saker, Thamer al-Sabhan, og sa på Al-Arabuya at Hassan Nasrallahs tale var en krigserklæring mot Saudi-Arabia.
Ifølge den israelske fjernsynskanalen Channel 10 sendte Netanyahus regjering den ettermiddagen telegrammer til alle ambassadører og ba dem:
• å drive lobby overfor sine regjeringer for å gjøre klart hvem de støttet, og å la dem få vite Israels standpunkt om den libanesiske statsministeren Saad Hariris avgang. Slike henvendelser er svært sjeldne.
• å overtale sine regjeringer om at Hariris avgang bare viser hvor farlige Iran og Hizbollah er for Libanons sikkerhet - og å erklære at hans avgang benekter argumentet om at Hizbollahs deltakelse i den libanesiske regjeringen stabiliserer landet
• støtte Saudi-Arabia i dere krig mot Houthi-opprørerne i Jemen, og erklære at rakettskuddet mot flyplassen i Riyadh bare roper på sterkere press mot Iran og Hizbollah.
Den internasjonale pressen skriver om Hariris avgang som en sak som ikke har noe med palasskuppet i Riyadh å gjøre. Men alt som er kommet fram senere får oss til å tro at hans avgang kun var en brikke i dette palasskuppet. Derfor det kan se ut som om Hassan Nasrallah kan ha rett.
Israel har ikke gjennomført noen angrep mot Hizbollah etter avgangen, de er fullstendig klar over den militære og diplomatiske risiko slike operasjoner vil føre til.
Men statsminister Benjamin Netanyahu pusher på Saudi-Arabia for å angripe den libanesiske motstandsbevegelsen der de befinner seg, og holder på å bearbeide den internasjonale folkemeningen til å støtte dette.
