Skjulte operasjoner for politiske innflytelse i Europa er «Made in USA»

I enda et tilfelle av reint himmelstormende hykleri fra USA, har Kongressen i landet beordret Sjefen for den nasjonal etterretningstjenesten, James Clapper, å undersøke påstandene om at Russland har finansiert europeiske partier det siste tiåret.

Det er tydelig at det siste trekket til neokonservative i USA ikke bare er å forfølge Russland men også europeiske politiske partier som har støttet Russlands defensive politikk i Ukraina og refset den tyske kansleren Angela Merkel for å ha åpnet Europas grenser til horder av islamske terrorister fra Syria, Irak, Nord-Afrika og Afghanistan, forkledd som flyktninger.

Partier som dermed skal undersøkes av USAs etterretningstjenester og finansielt kontrolleres på vegne av deres neokonservative sjefer, slike som visestatssekretær for europeiske saker Victoria Nuland, ektemannen Robert Kagan og stormester George Soros, inkluderer Jobbik i Ungarn, Gyldent Daggry i Hellas, National Front i Frankrike og Liga Nord i Italia. Disse partiene har forkastet den «eurokratiske» kontrollen av Europa som utføres fra Brüssel. De har også forkastet USAs dominans over europeisk utenrikspolitikk over tema som strekker seg fra Ukraina til Syria, til frihandelsavtaler og et grenseløst Europa for ikke-europeiske økonomiske og politiske migranter.

Utspillene mot de populistiske partiene i Europa representerer en ny fase i USAs neo-imperialistiske utenrikspolitikk: Å ramme politiske partier innad i NTO-land som har oppnådd suksess gjennom en demokratisk valgprosess.

Nettoresultatet av USAs tunge artilleri mot det såkalte europeiske «høyre» kan bli en utvidelse av politikken med kapital-tilbakeholding og visa-forbud, en politikk som allerede er iverksatt overfor russiske tjenestefolk tilknyttet den russiske regjeringen, den autonome republikken på Krim og de østlige regionen i Ukraina, Donetsk og Lugansk. Potensielle målskiver for en slik politikk kan inkludere lederen av Nasjonal Front og presidentkandidat Marine Le Pen, Labours nye leder Jeremy Corbyn, det skotske nasjonalistpartiets utenrikspolitiske talsperson Alex Salmond og Østerrikes Frihetsparti sin leder Heinz-Christian Strache.

Washingtons illevarslende skritt overfor europeisk demokrati gjennom forfølgelsens av partier både til høyre og til venstre tilhører den gamle kalde krigens dager da CIA og FBI var stolt av sine lister over «farlige opprørere» i utlandet som rutinemessig ble nektet reisevisa til USA fordi de var mistenkte for å være «kommunister» eller «røde».

Ironisk nok er det CIA som har en rik historie i å finansiere politiske partier i utlandet, særlig i Europa, for å få gjennom sin agenda. I en rapport fra 2003 fra Europarådet med tittelen «Finasiering av politiske partier og valgkamper - retningslinjer» fremgår det: «Ikke bare andre regjeringer…men også andre lands etterretningstjenester har engasjert seg i skjult finansieringsvirksomhet. Under den kalde krigen var for eks. CIA aktivt involvert i å finansiere antikommunistiske politiske organisasjoner.»

USAs Nasjonale legat for demokrati (NED) består av to deler, en fra hvert av de to dominerende politiske partiene i USA, det internasjonale republikanske institutt (IRI) og det nasjonale demokratiske institutt (NDI) som styrer etterretnings-penger til pro-USA politiske partier. Dette er ikke de eneste QUANGOene (kvasi-autonome ikke-regjerings organisasjoner) med bånd til CIA som har kanalisert penger til europeiske politiske partier. Andre omfatter senteret for internasjonale private bedrifter (CIPE), instituttet for fri fagbevegelse (FTUI), det europeiske partnerskap for demokrati (EPD), Westminsterfondet for demokrati i Storbritannia, Fondet for demokrati på Taiwan, det arabiske fondet for demokrati og FNs demokratiske fond [1].

Det høyreorienterte «American Legislative Exchange Council» (ALEC), som er etablert av store bedrifter i USA, derav Koch Industries, for å påvirke lovene på USAs stats og regjeringnivå, viste seg å ha forbindelser til de britiske konservative partiet som skulle forhindre anti-tobakk lovgiving i landet. IRI, NDI og ALEC, med velsignelse fra CIA og Obama-administrasjonen, har også arbeidet for å motvirke den skotske uavhengighets-avstemningen i 2014.

CIAs historie er stappfull med eksempler på skjulte USA-fond inn i europeiske politiske partier. I 1960-årene sørget CIA for penger til det Italienske Kristeligdemokratiske Partier for å forsikre seg om at Italias Kommunistiske Parti ikke fikk økt politisk oppsluttning i landet. Amerikanske «venstreorienterte» som Irving Kristol, Hannah Arendt, Isaiah Berlin og andre fikke penger av CIA for å sørge for å påvirke den politiske retningen til deres venner tilhørende det europeiske «demokratiske venstre», hovedsaklig sosialdemokratiske partier, for å fraråde dem å søke allianser med kommunistiske partier. Mange av de nåværende nykonservative ble klekket ut i kjølvannet av disse på venstresidens sitt politiske «billigsalg», derav Kristols sønn, den erkekonservative «synseren» William Kristol.

Gjennom den nasjonale studentorganisasjonen i USA, sponset CIA helt rutinemessig studenter til å delta på Sovjet-sponsete ungdomsfestivaler i Europa for å rekruttere medlemmer av europeiske venstrepartier til å bli CIA-tilknyttet.

Selv om USA i dag har Europas høyre-orienterte nasjonalistpartier «på kornet», sørget CIA under den kalde krigen at forløperne til disse partiene utførte «falske flagg-operasjoner» som ble klistret til venstreorienterte grupper. Disse operasjonene som gikk under fellesbetegnelsen «Operasjon Gladio», ble brukt av CIA som psykologiske våpen mot Europas sosialistiske venstreside og kommunistpartiene [2]. Nå forfølger CIA og andre etterretningstjenester i USA partier over hele det politiske spekteret- høyrenasjonalister, de anti-globalistiske og anti-militaristiske venstrepartier og separatister. Disse er målgrupper for USA ført og fremst fordi de er imot USAs ny-imperialisme og den global dominansen til de internasjonale bankene og finansen.

For å nøytralisere tendensene innen Labour i Storbritannia har CIA finansiert en påvirkningoperasjon via «the Congress of Cultural Freedom» for å bidra til et løft for slike Labour ledere som Hugh Gaitskell, Antony Crosland og Denis Healy slik at de kan bidra til å dra Labour over i en mer pro-NATO posisjon [3]. Og omvendt, da Labours statsminister Harold Wilson og partilederen Michael Foot trakk partiet i en en mer venstreorientert retning, sørget CIA for at disse to lederne ble kastet av plantete CIA-agenter i partiet. For å fjerne Wilson gjorde den høyreorienterte James Callahan skitjobben for CIA og for Foot var det Neil Kinnock, en hengiven globalist og europeisk føderalist som fikk oppgaven som Brutus. Da Wilson ble tvunget fra makten som statsminister i 1976, satte CIA rødlyset på for å forhindre at den lenge kjente venstreorienterte Labour-lederen Tony Benn skulle bli etterfølgeren.

CIAs anstrengelser ga resultater da deres mann Callahan overtok for Wilson.

Det var akkurat den samme historien i Frankrike, hvor faktisk CIA arbeidet med venstrelederne som stod bak «Parisvåren» i 1968, derav også Daniel Cohn-Bendit. Dette ble gjort for å sørge for at demonstrasjonene mot den franske regjeringen ville tvinge President Charles De Gaulle til å gi fra seg makten. De Gaulle ble seinere etterfulgt av en rekke franske presidenter mer etter Washingtons smak: Georges Pompidou, Valery Giscard d´Estaing, Francois Mitterand, Jacques Chirac og den mest pro-USA av dem alle Nicolas Sarkozy. Under De Gaulle trakk Frankrike seg fra NATOs militære kommando, men denne posisjonen ble gradvis borte og landet gled inn i Nato-folden under de etterfølgende pro-USA presidentene. Frykten i CIA er nå at Le Pen som president skal kan komme til å kopiere De Gaulle og forlate NATOs militære struktur. Derfor er det at CIA gjør det de kan for å demonisere Nasjonal Front ved å fremstille dem som agenter for Russland.

Lignende skrekk-historier om CIAs handlinger overfor politiske partier fra Portugal og Hellas til Danmark og Belgia kan finnes i historiske arkiver. Hvis det er noe land som trenger en full gjennomgang av sine skjulte politiske- og påvirknings- operasjoner i Europa, er det USA - ikke Russland.