De nylige hendelsene med vold som fant sted i Venezuela, drevet av radikale, høyrevridde grupper, har fått sosiologer, politiske forskere, journalister og nasjonale og internasjonale intellektuelle til å uttale seg.
Thierry Meyssan, en journalist, forsker og ekspert på geopolitikk, advarer om at disse hendelsene utgjør en del av en strategi skapt av USAs regjering for å legge grunnlag for en militær innblanding. En innblanding maken til den som har funnet sted i landene i Midt-Østen og Nord-Afrika, og produktet av denne kampanjen går ut på å sette folk opp mot hverandre og mot regjeringer. Dette er hendelser som har blitt kjent som Den Arabiske våren.
Voltaire Network |
Caracas (Venezuela) |
Nøyaktig hva er det De Forente Stater ønsker med vårt land?
Det USAr prøver å få til her i Venezuela er en borgerkrig maken til det de har lansert i noen land i Nord-Afrika og Midt-Østen ved begynnelsen av dette tiåret - den såkalte Arabiske Våren. Der har de fått brødre til å kjempe mot hverandre for å svekke regionens regjeringer ved å finansiere høyst radikale terroristgrupper.
Hvordan tror du denne strategien kommer til å fungere?
Selv om det ikke er klart hvilke grupper i Venezuela som støtter De Forente Staters mål, legger jeg merke til at de har flere militærbaser i ett av nabolandene. Derfor er det fare på ferde. Til å begynne med kommer USA til å splitte befolkningen ved å prøve å radikalisere den.
Hvordan tror du de vil skape denne splittelsen?
Først av alt vil USA prøve å overbevise folk i Venezuela om at den sittende regjeringen først vil bli fortrengt, og så bli erstattet med en annen regjering. Ideen er at folket vil miste troen på regjeringen og de offentlige institusjonene. Og når en slik tanke først har blitt plantet i hodet på dem, er håpet at folket vil bli overbevist om at nå er det historien som blir skrevet på veggen, og at det ikke er noe de kan gjøre med det. Dette er samme taktikk som er blitt brukt i de arabiske landene, naturligvis. De eneste landene som har overlevd trusler av denne typen er de som har klart å forbli forent.
I Venezuelas tilfelle er det verdt å understreke at kommandør Hugo Chavez sådde frøene om nasjonalisme utover hele landet. Spiringen av slike frø er viktige for å takle den situasjonen vi nå ser foran oss.
Hvorfor ønsker USA å gjøre dette?
La meg ta deg tilbake til 2001. Etter at Twin Towers kollapset og Pentagon ble angrepet var det ingen innsigelser mot at USA kunne ta i bruk alle slags fundamentale rettigheter. Det var da de begynte å angripe den ene etter den andre av statene i Det Nære Østen. Det neste skrittet vil bli Latin-Amerika. Fra begynnelsen av nittitallet, da Sovjet-Unionen gikk i oppløsning, har USA satt seg selv opp som den eneste uomtvistelige verdensmakten. Den gangen var de allerede bevisste på hva de må gjøre for å oppnå dette. Om nødvendig, og selv om de kom til å miste mye, var de innstilt på det.
Hva vil rollen til massemedia være i denne planen?. Og hvordan kan vi sammenlikne deres informasjonspolitikk med den de førte under konfliktene i de arabiske statene?
Det vi ser er at demonstrasjonene som har funnet sted i Venezuela har blitt godt dekket i internasjonale medier - for å gi oss et bilde som er svært forskjellig fra det som virkelig foregår. Se bare på det som hendte sist mandag på motorveien Francisco Fajardo. Det var merkelig å se krigen som har oppstått i Venezuela, og at opposisjonen ikke er noen»David». Jeg så denne demonstrasjonen selv, og la merke til hvor dårlig oppslutningen faktisk var. Og også det inntrykket media har ønsket å gi til den vestlige verden om at folk dør av sult i Venezuela simpelthen fordi regjeringen ikke gir dem noe å spise.
Hva mener du om pressedekningen i formen av trakassering og aggresjon, hovedsakelig i USA og i noen europeiske land, overfor personer som støtter den bolivariske revolusjon og deres president?
Spørsmålet som må stilles er hvorfor media lyger? Det er ulogisk og meningsløst. Svaret må være at disse mediene er del av den militære politikken som USA forfølger for å kunne etablere et grunnlag for krig. I Pentagons kommandorom er det militære grupper som ikke er der for å se hva som virkelig foregår, men som simpelthen legger planer sammen, for eksempel med folk fra Reuters byrå.
Og naturligvis kan de stole på deltakelse fra sammenslutninger eller grupper fra internasjonale medier. Med alle disse elementene kan de skape et negativt bilde av noen regjeringsansatte ved å anklage dem for å være narkotikahandlere, eller innblandet i korrupsjon eller å drepe sin egen befolkning. For å gjennomføre denne planen er det nødvendig å angripe offentlige institusjoner, etablere grupper som utfører terroraksjoner gjennom å angripe slike institusjoner, og deretter snur mediene det på hodet. Det eneste unntaket er fjernsynskanalen Telesur, som presenterer fakta slik de er.
For å nå et slikt mål har det naturligvis også blitt lagt en plan for å sinke kommunikasjonen mellom Venezuela og resten av verden. Jeg har vært fire dager i Venezuela, og det har vært svært vanskelig å komme fram på telefon. Jeg har måttet bruke applikasjoner som «whats app», for eksempel, applikasjoner som er under USA-kontroll.
Hva kommer til å skje med land som er klassifisert som USA-allierte, men som har sympati med oss fordi vi er en del av Latin-Amerika?
Det er uklart om et slikt angrep bare blir begrenset til land i «nordøst» i Sør-Amerika (Venezuela, Bolivia, Ecuador), eller om det omfatter Latin-Amerika som helhet. Hvis vi ser på et avklassifisert Pentagon-dokument fra 2004, er det ikke forventet at de vil angripe noen av de følgende: Argentina, Mexico og Brasil. Men vi må ikke glemme at mange ting har hendt siden 2004 både i Brasil og Mexico. Derfor kan USAs strategi godt ha forandret seg.
Hvilket inntrykk har du av Venezuela etter å ha vært der i fire dager?
Jeg tror at folket i Venezuela virkelig er motivert til å holde på det de har oppnådd. I den utstrekning folket har tillit til landet sitt, naturligvis, så gjør Venezuela det bra. Det er også svært viktig at befolkningen i Venezuela søker alternative kontakter, andre enn USA-allierte, for å kunne være i stand til å sende ut informasjon om hva som virkelig hender. De kan for eksempel bruke VoltairNet til et slikt formål.
