Vestlige krav til Syria

Den spesielle utsendingen for Syria til generalsekretæren i FN, Staffan de Mistura, mottok en delegasjon fra Astana-gruppen (Iran, Russland og Tyrkia) i Geneve. Og så den 14. september mottok han en delegasjon fra Syria Small Group (Saudi-Arabia, Egypt, De Forente Stater, Frankrike, Jordan og Storbritannia).

Fra vestlig side ledet ambassadør James Jeffrey og oberst Joel Redburn USAs delegasjon. Ambassadør og tidligere direktør for Exterior Intelligence Service (DGSE 2012 - 2016) Francois Sënëmaud ledet den franske delegasjonen

Hver delegasjon overleverte til FN et hemmelig dokument der de listet opp sine krav for å kunne legge press på de intra-syriske forhandlingene som nå er på vei.

Russia Today lekket de vestlige dokumentene [1], slik Kommerant lekket de interne direktivene til FN for to uker siden [2].

– Første bemerkning. Punkt 3 i Small Group-dokumentet oppsummerer de interne direktivene til FN: Det vil ikke bli noen internasjonale gjenoppbyggings-assistanse i de områdene holdt av den syriske regjeringen uten at det leder til en troverdig politisk prosess, en ufravikelig grunnlovsreform og FN-overvåkete valg. Disse må tilfredsstile potensielle donorer.

Tyskland har vært tilstede på møtene i Small Group, men det ser ikke ut til at de har vært representert på dette møtet. Kvelden før var utenriksministeren Heiko Maas uening i dette punktet. Like før han møtte sin russiske motpart Sergej Lavrov twitret han om at landet hans var klare til å være med på gjenoppbyggingen «om det blir en politisk løsning som leder til frie valg».

Mens det for Small Group og FN ikke vil bli noen gjenoppbygging før potensiell giverland har oppnådd sine krigsmål vil Tyskland godkjenne en prosess med politisk forsoning.

– Andre bemerkning. De forskjellige internasjonale samtalepartnerne refererer til Resolusjon 2254 av 18. desember 2015 [3]. Men Small Group ser litt framover når de skal tyde meningen med teksten. Selv om resolusjonen til sikkerhetsrådet understreker at arbeidet med en ny grunnlov er en sak kun for syrerne selv. Men Small Group erklærer at en ny grunnlov i Syria må utarbeides av en komite under regi og kontroll av FN.

Dette er helt tydelig ment å sabotere beslutningen som ble tatt i Sotchi. Med andre ord de vil ødelegge det som har blitt oppnådd de siste få månedene og motarbeide den rollen Russland har hatt for å løse krisen [4].

USA vil prøve å beholde sin status som uavhengig, mens Storbritannia og Frankrike har til hensikt å følge sitt koloniale prosjekt.

– Tredje bemerkning. Small Group vil ikke bare overføre ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov fra Sotchi til Geneve. De har allerede en ide om hvordan den skal være. De vil ta opp igjen modellen som Washington allerede har pålagt Irak. Den opprettholder en status med permanent krise til større fordel for vestlige makter.

Presidentens makt i Syria vil bare bli formell, statsministerens makt vil være helt ikke-eksisterende på regionalt nivå, og hærens makt vil være begrenset.

Kolonimaktene vil beholde makten i Det Nære Østen under dekke av at det ser ut som demokratier. De vil alltid greie å danne regjeringer som ikke representerer folket.

Siden 1926 i Libanon og siden 2005 i Irak så har institusjoner blitt dannet for framfor alt å hindre disse landene å bli nasjonalstater. Libanon er delt inn i religiøse samfunn, og Irak i tydelige regioner etter overvekten av religiøse samfunn.

Når det gjelder Israel har de ikke lenger en representativ regjering - ikke på grunn av deres grunnlov - de har jo ingen - men på grunn av valgsystemet.

– Fjerde bemerkning. Mens resolusjon 2254 gjør det klart at valg må avholdes under tilsyn av FN, så mener Small Group at Det syriske byrået i deres organisasjon må arbeide daglig etter ordre fra FN - spesielt saker som handler om klager på juks.

På denne måten vil de vestlige maktene beholde for seg selv muligheten til å kansellere resultater som ikke passer inn med dere ønsker. Det vil være nok å få inn en klage og så erklære at den er gyldig. Det syriske folket vil bare ha rett til å stemme så lenge de faller i den fellen som har blitt lagt for dem. Og til og med da på den betingelsen at de stemmer for den lederen som blir valgt for dem.

I Europa søker borgerne å oppnå sin egen suverenitet. I Syria kjemper de for sin uavhengighet.