Washington, maktens logikk

I januar kronet Washington Juan Guaidós til president i Venezuela, selv om han ikke engang hadde deltatt i presidentvalget. De beskyldte president Maduro for å inneha et ulovlig presidentembete, selv om han ble lovlig valgt, og forhånds-annonserte hans deportasjon til Guantánamo.

I begynnelsen av februar kunngjorde Washington at de trakk seg fra INF-traktaten, og beskyldte Russland for å forårsake denne beslutningen. Med dette åpnet USA for en eskalering av atomvåpenkappløpet.

Nylig tok Washington det hele et skritt videre. Den 6. februar, under amerikansk kommando, utvidet NATO igjen antall medlemsland ved at Nord-Makedonia underskrev traktatens protokoll som organisasjonens 30. medlem.

Vi vet ikke hvilket skritt Washington vil ta i neste uke, men vi vet hvilken retning det vil ta – i form av en stadig raskere serie av voldshandlinger som USA og de andre vestlige kreftene vil bruke for å holde fast på en-polar dominans i en verden som raskt blir multipolar.

Denne strategien – som er et svakhetstegn mer enn et tegn på styrke, og som ikke gjør det mindre farlig – overser fullstendig de mest grunnleggende folkerettighetene. Strategien symboliseres med vedtektene om nye sanksjoner mot Venezuela, blant annet med «frys» av de 7 milliarder dollarene som tilhører det statlige oljeselskapet. Dette som et ledd i det erklærte målet om å hindre Venezuela, landet som har verdens største oljereserver, fra eksport av olje.

Venezuela, i tillegg til å være ett av de sju landene i verden som har reserver av det relativt sjeldne metallet coltan, er også rik på gull, med reserver beregnet til over 15.000 tonn. Dette bruker de til å skaffe seg nødvendig valuta for å kjøpe medisiner, matprodukter og andre grunnleggende nødvendige varer. For å hindre denne handelen, gjennomførte USAs finansdepartement, sammen med finansministrene og lederne av sentralbankene i EU og Japan, en hemmelig operasjon av «internasjonal ekspropriasjon» (som dokumentert av den daglige Il Sole 24 Ore). De gjemte unna 31 tonn gullbarrer som tilhører Venezuelas stat - 14 tonn ble lagret hos Bank of England, og ytterligere 17 tonn ble overført til samme bank av Deutsche Bank, som hadde mottatt gullet som garanti for et lån som i sin helhet var tilbakebetalt av Venezuela i gangbar valuta. Dette var et kaldblodig tyveri i stil med det som i 2011 hadde ført til at man «frøs» 150 milliarder dollar av Libyas statsbeholdning (det meste av det har nå forsvunnet). Forskjellen var at tyveriet av Venezuelas gull hadde blitt implementert i all hemmelighet.

Målet er det samme - en økonomiske kvelning av angitte land for å fremskynde landets økonomiske sammenbrudd. Dette ved samtidig å nøre opp under innenrikspolitisk motstand, og hvis det ikke er nok, å initiere militært angrep utenfra.

Med samme forakt for de mest grunnleggende regler for god oppførsel rundt internasjonale avtaler, anklager USA og deres allierte Russland for å ha overtrådt INF-traktaten, uten at anklagerne klarer å presentere det minste bevis. Samtidig ignorerer de satellittbildene som er sendt ut fra Moskva. Bilder som viser at USA hadde begynte å forberede produksjonen av kjernefysiske missiler som er forbudt i traktaten, på et område som tilhører selskapet Raytheon, to år før de anklaget Russland for å ha overtrådt samme traktat.

Til slutt, i forbindelse med utvidelsen av NATO som ble undertegnet 8. februar, skal vi huske at i 1990, dagen før oppløsningen av Warszawapakten, forsikret USAs utenriksminister James Baker daværende president i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, om at «NATO vil ikke utvide seg en tomme mot øst ». I løpet av tjue år, etter å ha revet i stykker den jugoslaviske føderasjonen ved krigshandlinger, har NATO vokst fra 16 til 30 stater, som strekker seg lenger og lenger øst mot Russland.