Strategi for kontrollert kaos

Alle mot alle - dette er det kaosbildet media gir oss om forholdene rundt den sørlige bredden av Middelhavet, fra Libya til Syria. Det kan se ut som om til og med Washington er maktesløs.

Men i virkeligheten er ikke Washington noen slags trollmannens læregutt som ikke er i stand til å kontrollere kreftene som er sluppet løs. Dette er en hovedmotor i deres strategi - en strategi for kontrollert kaos - der de ødelegger hele stater. De provoserer fram en kjedereaksjon av konflikter som de kan bruke til den gamle metoden «splitt og hersk».

Siden seieren i den kalde krigen i 1991 har USA utnevnt seg selv til å være «den eneste staten med virkelig global styrke der de kan ha innflytelse på alt - politisk, økonomisk og militært»

Og de mener de skal «hindre enhver fiendtlig makt å kunne dominere enhver region - Vest-Europa, Øst-Asia, områdene i det tidligere Sovjet-Unionen og Sørvest-Asia (Midt-Østen) - som har ressurser som kan brukes til å utvikle en verdensmakt» [1].

USA, med NATO under sin kommando, har brutt i stykker eller ødelagt av krig en etter en av de stater mener representerer en hindring for deres verdensdominans. Det er Irak, Jugoslavia, Afghanistan, Libya, Syria og andre.

Men de har også kastet blikket på andre (blant dem er Iran og Venezuela).

Den samme strategien så vi under statskuppet i Ukraina - som ble dirigert av USA og NATO - for å provoserer fram en Ny Kald Krig i Europa. Hensikten var å isolere Russland og styrke USAs innflytelse i Europa.

Samtidig som de politiske medier har oppmerksomheten mot kampene i Libya, så skyves det økende truende scenario om NATOs opprustning mot Russland inn i skyggen.

Da de 29 utenriksministrene møttes i Washington den 4. april for å feire NATOs 70-årsdag sto de fast på - uten bevis - at «Russland brøt FNI-avtalen ved å utplassere nye missiler, med atom-kapasitet, i Europa».

En uke senere, den 11. april, kunngjorde NATO at de «oppdaterte» USAs Aegis «anti-missil forsvarssystem» som er basert i Deveselu i Romania. Dette skal gjøres denne sommeren. Men de forsikrer at de «ikke vil tilføre noen offensiv kapasitet til systemet».

Tvert imot.. Dette systemet som er installert i Romania og Polen, og også om bord på skip, kan skyte ut ikke bare avskjærende missiler, men også atomraketter.

Moskva kom med en advarsel. Dersom USA utplasserte atomraketter i Europa ville Russland utplassere - på sitt eget territorium -liknende raketter som peker på europeiske baser.

Som en konsekvens har NATOs utgifter til «forsvar» skutt i været til himmels. Militærbudsjettene til de europeiske allierte og til Canada vil øke til 100 milliarder dollar i 2020.

Utenriksministrene som var samlet i Washington den 4. april var spesielt enige om «å møte Russlands aggressive tiltak i Svartehavet» med å etablere «nye tiltak til støtte for våre nære partnere Georgia og Ukraina».

Dagen etter startet et dusin krigsskip og bombefly fra NATO-landene USA, Canada, Hellas, Tyrkia, Romania og Bulgaria en luft- og sjø-krigsøvelse i Svartehavet helt opp til grensen for Russlands territorial-farvann. De brukte havnene i Odessa i Ukraina og Poti i Georgia. Samtidig tok mer enn 50 kampklare bombefly fra USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland av fra en nederlandsk flybase. De fylte drivstoff i luften, øvet på «offensive luftangrep mot baser og objekter på land og sjø».

Italienske Eurofighter bombefly ble nok en gang sendt av NATO for å patruljere de baltiske regionene for å kunne møte «trusselen» fra russiske krigsfly.

Slik situasjonen er nå øker bare spenningen, og den kan eksplodere (eller bli eksplodert) hvert øyeblikk. Og det kan føre oss inn i et kaos som er mye verre enn det i Libya..