Javaid Rehman, FNs spesialreporter om situasjonen for menneskerettigheter i The Islamic Republic of Iran, har bedt om en etterforskning rundt massakre av tusenvis av politiske fanger i Iran i 1988, og rundt påstander om hvilken rolle Irans nye president Ebrahim Raisi hadde den gangen.
Ved slutten av krigen som Irak, oppmuntret av vestlige makter - hadde påført Iran, kom Ayatollah Rouhollah Khomeini med en fatwa (av religiøse grunner) der han beordret henrettelse av de iranerne som frivillig hadde kjempet på den irakiske angriperens side.
En nødrett tolket denne ordren som fritt fram til å henrette alle medlemmer av People’s Mujahedin-organisasjonen, og også alle aktivister i venstreorienterte partier.
Ayatola Hossein Ali Montazeri, på den tiden tenkt å bli Irans øverste leder, prøvde uten suksess å gå mot denne retten. Han argumenterte med at Ayatollah Khomeini helt vilkårlig hadde utvidet fatwaens opprinnelige hensikt.
I en periode på to uker dømte denne nødretten summarisk flere tusen personer, som øyeblikkelig ble hengt eller drept av en eksekusjonspelotong. Antallet på disse «ofrene» er beregnet til mellom 2500 og 30 000.
Per definisjon var de iranere som hadde sluttet seg den irakiske hæren ikke lenge på iransk territorium. Derfor var Imam Khomeinis fatwa faktisk rettet mot de som hadde blitt tatt til fange på slagmarken.
President Ebrahim Raisi var på den tiden Teherans vise-advokat.
Noen få måneder senere, var Ayatollah Montazeri avsatt, Ayatollah Khomeini døde, og Ayatollah Khamenei etterfulgte han.
Grunnlaget for det nye regimet var lagt.
