Washington håpar å gjenetablere si hypermakt ved hjelp av krigen i Ukraina

Denne artikkelen er ein oppfølgar til:
– 1. "Russia wants to force the US to respect the UN Charter," January 4, 2022.
– 2. "Washington pursues RAND plan in Kazakhstan, then Transnistria," January 11, 2022.
– 3. "Washington refuses to hear Russia and China," January 18, 2022.
– 4. "Washington and London, deafened", February 1, 2022.
– 5. "Washington and London try to preserve their domination over Europe", February 8, 2022.
– 6. “Two interpretations of the Ukrainian affair”, 16 February 2022.
– 7. “Washington sounds the alarm, while its allies withdraw”, 22 February 2022.
– 8. “Russia declares war on the Straussians”, by Thierry Meyssan, Voltaire Network, 5 March 2022.
– 9. "A gang of drug addicts and neo-nazis”, 5 March 2022.
– 10 “Israel stunned by Ukrainian neo-Nazis”, 8 March 2022.
– 11. "Ukraine: the great manipulation", March 22, 2022.
– 12. "The New World Order being prepared under the pretext of war in Ukraine", 29 March 2022.
– 13. “The war propaganda changes its shape”, 5 April 2022.
– 14. "The alliance of MI6, the CIA and the banditry", 12 April 2022.
– 15. "The end of Western domination", April 19, 2022.
– 16. "Ukraine: the Second World War never ended", April 26, 2022.

KALDKRIGARANE GJENOPPSTÅR

På to månadar har den russiske militære spesialoperasjonen mot Banderistane utvikla seg til ein ekte krig mellom russarane og Folkerepublikken Donbas på den eine sida og dei NATO-støtta ukrainarane på den andre.

Ein ukrainsk siger ville vere eit slag mot Russland, og ein russisk siger ville markere bortgangen til NATO. Ingen av dei to protagonistane kan trekke seg. Så alle trekk er lov.

Bandera-tilhengarane såg først sine tidlegare allierte frå Anti-Bolshevik Bloc of Nations (ABN) og World Anti-Communist League (WACL) [1], wsom t.d. 3000 militsmenn frå dei tyrkiske Gråe ulvane i flokk reise til Ukraina.

Sjølv om ABN og WACL, utan å heilt ha forsvunne, har blitt erstatta av den hemmelege Centuria-ordenen, så er dei anti-russiske ideologiske koplingane og brorskapen som vart utvikla under dei hemmelege operasjonane i Den kalde krigen framleis der. Under krigen mot Syria vart det også etablert koplingar mellom jihadistar av ulike nasjonalitetar under dei stadige kampane under CIA sin kommando i Afghanistan, Bosnia-Herzegovina, Tsjetsjenia og Kosovo.

No verkar det som om denne krigen vil vare og vekse. Desse nettverka held difor fram med mobiliseringa si. Til dømes er det ikkje meldt om asiatiske krigarar, sjølv om Chiang Kai-shek i si tid gav betydeleg støtte til WACL. Han gjekk til og med så langt at han grunnla eit akademi for kadrar for politisk krigføring for den ukrainske Banderisten Jaroslav Stetsko. Denne skulen tilsvarte Fort Bragg sitt Senter for psykologisk krigføring (USA) og School of the Americas i Panama, inkludert kurs i tortur. Guvernøren av Mykolayev, som opprinneleg kom frå Koryo-Saram, Vitaly Kim, kunne knyte band til etterfølgarane av den sør-koreanske diktatoren Park Chung-hee.

Ligaen vart, etter råd frå Straussianaren Edward Luttwak [2], grundig omdanna i 1983. Den endra namn til World League for Freedom and Democracy (WLFD) då Sovjetunionen vart oppløyst. Den heldt sin siste kongress den 23. og 24. januar, 2022 i Taiwan, under presidentskapen til Yao Eng-chi, ein senior Kuomintang-tenestemann. Den har rådgivande status ved FN og også eit kontor hos dei. Den mottar framleis nær 1 million dollar årleg frå Taipei. Hemmeleghaldslovene til Taiwan si regjering dekkar over aktivitetane til ligaen.

KORFOR DØY VISS DU KAN UTNYTTE ANDRE SI NAUD?

Sjølv om CIA-støtta fascistisk milits frå heile verda har slutta seg til Banderistane, så held NATO ein viss distanse til den ukrainske hæren. Dette er for å unngå direkte konflikt mellom USA og Russland, to atommakter.

Pentagon heldt derfor eit møte på den tyske militærbasen sin i Ramstein den 26. april, 2022, for å tvinge 43 av sine allierte til å gi våpen til ukrainarane. Sidan Zelensky-regjeringa før krigen meinte ein tredel av dei væpna styrkane i landet bestod av banderistisk milits, så vil desse våpena gå til nynazistane. Alle statar med kompetente etterretningstenester veit dette. Men paralysen deira overfor Onkel Sam er så stor, at det berre var Israel som våga boikotte treffet [3]. Men Washington sin innverknad er ikkje så stor som den brukte vere: dei greidde mobilisere 66 statar til militær støtte til jihadistane mot Syria. Desse statane representerer ein tredel av FN-medlemmane, men berre ein tidel av befolkninga i verda. Vi kan sjå kor svekka USA sin posisjon har blitt.

Vidare gjer denne straumen av våpen at det ikkje lenger er nødvendig for den ukrainske arméen å angripe Den moldavske republikken ved Dnestr (Transnistria), som husar det største våpenlageret på det europeiske kontinentet.

Den 29. april fekk Det kvite hus frå Kongressen nye 33 milliardar dollar til væpning av Ukraina. Dette aukar Ukrainas militærbudsjett til det 11. største i verda.

Etter to månadar med kampar har dei politiske kreftene i USA fylka seg rundt den Straussiske krigen og drøymd om kva dei kan få ut av den. For å bli den hypermakta dei ein gong var, måtte USA på ny spele rolla frå starten av Andre verdskrig. I 1939 hadde dei enno ikkje henta seg inn att etter den økonomiske krisa i 1929. New York låg langt bak rivalen Buenos Aires. Den brilliante idéen vart å la europearane rive kvarandre i stykker, ved å selje dei masseproduserte våpen i byte mot familiejuvelane. Washington engasjerte seg ikkje før i 1942, og då berre med fingerspissane. Krigen resulterte i 55 millionar døde; av desse var berre 200 000 US-amerikanarar. Knepet var å ha leigde våpen. Etter sigeren kom tida for oppgjer. Britane vart tvinga til å gi opp sitt imperium, medan sovjetisk gjeld vart spreidd over 60 år. Den vart først sletta av Vladimir Putin.

Kongressen bør difor raskt drive igjennom "Ukraine Democracy Defense Lease Act of 2022", som allereie er igjennom Senatet (S. 3522). Også økonomisk sett held Andre verdskrig fram [4].

Dette er "Wolfowitz-doktrinen" av 1990 i praksis: å med alle metodar hindre at ein rival av USA får utvikle seg, med prioritet å svekke Den europeisk unionen, EU.

Om denne taktikken er ei logistisk rasjonalisering og ei utmerkt økonomisk investering, så er den også militært bortkasta: bruken av dei fleste av desse våpena krev lang opplæring, noko dei ukrainske krigarane manglar. Dei vil difor ikkje på kortare sikt kunne bruke våpena. Vidare kan desse våpena berre brukast i frontlinja, men dei kan ikkje transporterast dit, fordi dei elektriske stasjonane allereie er øydelagde og dei europeiske diesel-lokomotiva er ikkje tilpassa sporbreidda på dei ukrainske og russiske toglinjene. I tillegg har toglinjene allereie blitt tungt bomba.

Gitt korrupsjonen til president Volodymyr Zelensky, er det mogleg å føreseie at han – sidan det ikkje går å bruke desse våpena – kjem til å selje dei på svartemarknaden. Dei vil igjen dukke opp på andre slagmarker, denne gongen i hendene på ikkje-statlege aktørar. På to månadar har denne gjøglaren allereie greidd å underslå hundretals millionar dollar. I mellomtida får folket hans svi.

USA sin strategi om å atter bli verdas sentrum vil berre fungere dersom krigen spreier seg til Vesten. Eg snakkar ikkje om dei uunngåelege militære operasjonane mot Transnistria [5], men om den økonomiske innblandinga til medlemmane av EU.

Til dags dato er det berre polakkane og bulgararane som har nekta å betale for russisk gass i rublar, og dei blir derfor nekta leveransar. Alle dei andre EU-medlemmane har allereie gått med på å betale i rubel, men via bankar, ikkje direkte til Gazprom. At polakkane pralar om å skifte til ny gassleverandør, hjelper ikkje: Warzsawa vil importere russisk gass frå andre europeiske land, som vil betale i rubel. Den einaste skilnaden er at dei vil måtte betale eit ekstra mellomledd.

Ved å følge sin overherre USA, må difor europearane forvente både eit kraftig fall i levestandard og tap av familiejuvelane. Ingen verkar bry seg.

MOT EI OPPLØYSING AV UKRAINA

Akkurat no er dei russiske militæroperasjonane strengt avgrensa til øydelegginga av den svære ukrainske forsvarsinfrastrukturen, som Vesten ikkje anar noko om. Den mobile fasen av krigen har enno ikkje starta. Etter månadar med bombing er den venta å skje til sommaren, og den bør vere raskt unnagjort. Den russiske arméen vil deretter tilby å flytte den delen av folket som er overbeviste av Banderistane til den delen av Ukraina som blir til overs.

Krigen har vekt begjær etter gjenforeining med moderlandet. Polen, som i førre månad vurderte å annektere Kaliningrad-enklaven, vurderer no å okkupere vest-Ukraina. Dei okkuperte allereie denne regionen, Galicja, under oppstykkinga av det austerriksk-ungarske monarkiet, i mellomkrigstida. Ideen var å plassere ut «fredsvaktarar» og bli der. Men den polsk-ukrainske krigen la etter seg vonde minne blant dei to folka, og det var nettopp i denne situasjonen at Banderistane vart danna. Stepan Bandera fekk myrda den polske innanriksministeren, Bronisław Pieracki. Banderistane hevdar det var hemn for undertrykkinga av partiet deira, men sanninga er at Bandera allereie var medlem av nazistiske Gestapo og førebudde Det tredje rikets invasjon av Polen.

Romania seier enno ingenting, men posisjonerer sine troppar. Når krigen når Transnistria, vil dei ikkje nøle med å stille spørsmål ved eksistensen til både Transnistria og Moldavia, som begge var rumenske på 1900-talet. Ungarn traktar etter ukrainske Transkarpatia, som dei tapte då det austerriksk-ungarske imperiet fell. Ukrainske regjeringar diskriminerte den hovudsakleg ungarske befolkninga der etter 2014-kuppet. På same måte som russisk, vart også språket der forbode. I dag har Transkarpatia fred. Russiske troppar har ikkje angripe dei. Dei tener som tilfluktsstad for ukrainarar frå den indre opposisjonen. Slovakia har berre nokre få landsbyar på ønskelista.

Russland, på andre sida, som berre ønska anerkjenne uavhengigheita til Krim (allereie ein del av Den russiske føderasjonen) og folkerepublikkane Donetsk og Lugansk, erklærte den 24. mars at dei tenkte annektere heile det sørlege Ukraina for å kople saman Transnistria, Krim og Donbas.

Som eit resultat av denne oppdelinga mellom Polen, Romania, Ungarn og Russland, er Ukraina venta å miste halvparten av territoriet sitt og bli redusert til beinet.

SJELDANT POSITIVT FORSØK

Den 26. drog FNs generalsekretær, Antonio Gutierrez, til Kreml med to forslag:
– å opprette ein felles FN/Russland/Ukraina-kommisjon til koordinering av humanitær innsats;
– å opprette, saman med FN og Internasjonale Raude Krossen, ein korridor til å frakte ut sivile som ønska forlate Azovstal-fabrikken i Marioupol..

Så langt har ukrainarane føreslått humanitære korridorar til Moldova og Polen, medan russarane har føreslått korridorar til Kviterussland og Russland (i visse om at Banderistane vil bli arresterte og stilte for retten der). Inga semje vart nådd.

Når det gjeld Azovstal-fabrikken i Marioupol, så er det ikkje kjent om nokre sivile har søkt ly der. Den russiske arméen oppretta ein utgangskorridor som 1300 soldatar brukte til å overgi seg, men ingen sivile gjekk gjennom den. Ukrainske krigsfangar har hevda at der er sivile som blir brukte som menneskelege skjold av Banderistane, noko Kiev nektar for. Ein tyrkar som ønsker ein allianse med Kina og Russland, heller enn med USA, Doğu Perinçek, hevda at 50 franske offiserar var fanga der inne, utan at det kunne bevisast [6]. Russland bad FN kome og verifisere tilhøva for dei 1300 krigsfangane, noko dei ikkje gjorde. Det handla for Moskva om å demonstrere humanitære krav, for å kunne kreve same behandling for ukrainarane sine russiske fangar. Det sirkulerer mange videoar som vitnar om at dei blir utsette for dårleg behandling og tortur.

Før opninga av samtalane gjentok president Vladimir Putin landet sin posisjon: Russland avviser reglane til Vesten og krev respekt for FN-pakta (som var gjenstand for forslaget om ein bilateral fredstraktat mellom USA og Russland den 17. desember, 2021) [7].

FNs generalsekretær forklarte så at FN-pakta, i samsvar med folkeopinionen, fordømmer invasjon av eit suverent land. Den russiske presidenten svara at dette er eit særtilfelle: Ukraina har offentleg erklært at dei ikkje vil implementere Minsk-avtalane som FNs Tryggingsråd har registrert, og har angripe si eiga befolkning i Donbas med tunge våpen. Etter åtte år med motstandskamp, har denne befolkninga røysta for uavhengigheit, og regjeringane deira har bede Russland om hjelp. Det gjorde dei i samsvar med Artikkel 51 i FN-pakta.

Vladimir Putin viste deretter til avgjerda til Den internasjonale straffedomstolen om Kosovo si uavhengigheit. Domstolen erklærte at sjølvråderetten til folk kunne gjelde utan samtykke frå dei sentrale styresmaktene dei før låg under. Dette var det ingen som gjekk imot. Men i Kosovo var det nasjonalforsamlinga som kravde uavhengigheit, medan det i Donbas var folket som kravde det direkte i ei folkerøysting.

På slutten av diskusjonen vart FN og Den internasjonale Raude Krossen einige med Russland om å etablere ein prosedyre for å evakuere sivile frå Azovstal-verket i Marioupol.

KRIGSPROPAGANDA

I mellomtida held krigspropagandaen fram. Det er slåande å sjå at dei to sidene tar ulike mål, med ulike metodar, i sikte.

London og Washington prøver å overtyde Vest-verda om sitt narrativ. Dei rettar seg ikkje mot ukrainarane, og endå mindre mot russarane. Dei pressar fram sine synspunkt gjennom repetisjon, og går deretter vidare. Dei konsentrerer seg om å nedtone dei ukrainske nynazistane, om å sette i scene vakre bilete og om å fordømme brotsverk dei seier russarane står bak [8].

Til dømes hevda dei at den russiske arméen hadde massakrert sivile i Butsja. Leiarane deira snakka om eit mogleg «folkemord», det mest alvorlege av brotsverk ein kan dømmast for. Ekspertane forklarte at offera hadde blitt skotne med automatvåpen. Men då rettsmedisinarane avkrefta den versjonen [9], så undertrykte Kiev nyheita ved å anklage ti russiske soldatar av ukjend identitet.

Den ukrainske propagandaen fokuserer på to saker: å finne på militære sigrar som blir hylla av Vest-pressa, men raskt avkrefta, og å legge skulda for dei mest horrible brotsverk på den russiske arméen, også raskt avkrefta.

Moskva, for sin del, ser på Vesten som folk som ikkje ønsker å akseptere realitetane, og difor ikkje kan skifte meining før dei har tapt. Derfor rettar dei seg berre mot russarar og ukrainarar, som dei meiner har blitt narra av Banderistane i god tru. Heller enn å snakke om det som no skjer, opnar Russland sine militærarkiv [10] for å vise at Banderistane aldri hadde skruplar mot å verken myrde eller torturere andre ukrainarar. Framfor alt attesterer dei at aldri, absolutt aldri, kjempa Banderistane mot nazistane. På denne måten veltar dei om på Ukraina si offisielle historia ifølge Wikipedia og OUN(B), der det heiter seg at Banderistane kjempa mot både nazistane og sovjetarane. Den vestlege pressa formidlar ikkje desse avsløringane, fordi det ville ha tvinga dei til å sjølve ta standpunkt mot Banderistane. Vidare viser tyske dokument, også avslørt av Moskva, at nazi-regimet og Banderistane saman klekka ut ein plan om å utrydde folket i Donbas. Om enn det ikkje vart gjennomført under Andre verdskrig, så byrja dei med Banderistane frå Kiev etter 2014.