Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har uttrykt reservasjoner om den mulige nært forestående tiltredelsen av Finland og Sverige til Den nordatlantiske traktatorganisasjonen. Dette trinnet hadde blitt utbasunert som en fullført avtale i sammenheng med den ukrainske krigen.
Ankara ivaretar forholdet til Russland, med tanke på at dets seier over Ukraina er uunngåelig. På det tidspunktet vil Moskva kontrollere hele Svartehavet og Syria, og de facto omringe Tyrkia. Sistnevnte har ikke til hensikt å underordne seg USA, men heller å følge en mellomposisjon mellom USA og Russland. Strategien til den kemalistiske militærstaben, som hadde forårsaket Ergenekon-skandalen i 2008, blir igjen implementert.
Ankara forhandler i hemmelighet med Damaskus om en mulig tilbaketrekning fra Syria i bytte mot en løsning på spørsmålet om kurdisk terrorisme. På samme måte forlater landet sine europeiske drømmer så vel som sine osmanske ambisjoner. Det muslimske brorskapet, inkludert palestinske Hamas, har blitt bedt om å forlate landet. Tvert imot er Ankara er opptatt av å revitalisere sine forbindelser med statene som har en tyrkisk befolkning eller hvor det snakkes tyrkisk (noe som ikke passer godt overfor Kina hvis uiguriske befolkning er tyrkisktalende, men ikke er etnisk tyrkisk).
Tyrkias motstand mot NATO-utvidelsen kommer når Italia begynner å endre sin holdning til krigen i Ukraina.
