Nå bryter Tyskland, Belgia, Nederland, Italia og Tyrkia og kanskje i nær fremtid Polen, artikkel 2 i avtalen om kjernefysisk ikke-spredning ved å lagre NATOs atombomber på sitt territorium. I tilfelle en kjernefysisk krig mellom supermaktene vil de første statene som blir berørt nettopp være de som har lager av slike våpen. Derfor skulle overlevelsesinstinktet fortelle oss betydningen av å avvise slike våpen og overholde avtalen, uansett hvilke moralske spørsmål bruken av slik våpen reiser.
.
Mens ordet «sikkerhet» gjør oss døve og blinde, forsterket av megafoner av politisk og mediemessig art, ble ordene til den russiske forsvarsministeren, Sergei Shoigu, om den økende farlige kjernefysiske konfrontasjonslinjen i Europa, forbigått i stillhet. Det ringer ingen varselklokker, heller ingen reaksjoner fra regjeringen i forhold til det han sa:
«Ca. 200 atombomber er lagret i Italia, Belgia, Nederland, Tyskland og Tyrkia og det kjernefysiske arsenalet skal gjennomgå et renovasjonsprogram. Av denne grunnen holdes 95% av de russiske strategiske rakettene kampklare.»
Og mens en russisk ubåt i Middelhavet fyrer av Kalibr krysserraketter ( som har en rekkevidde på ca. 3000 km i lav høyde og som kommer opp i tre gange lydens hastighet når den nærmer seg målet) mot IS-mål i Syria, advarer Putin om at disse Kalibr-rakettene kan utstyres både med konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder. Og han legger til at «dette ikke er nødvendig i kampen mot terrorisme og jeg håper det aldri blir nødvendig».
Dette klare budskapet er adressert til NATO, særlig til de europeiske landene som har lager av USAs kjernefysiske våpen. Det presenteres av mediene som en «vits», det er Putin som «viser frem musklene». Dermed blir ikke befolkningen advart og forblir uvitende om den faren de er utsatt for.
De 70 B-61 kjernefysiske bombene til USA som er klare for bruk ved basene i Alviano og Ghedi-Torre skal utskiftes med nye. Av den grunn ble disse oppgradert i 2013 og 2014 ble det gjennomført en kjernefysisk krigsøvelse, «Steadfast Noon», med deltagelse av F-16 jagerfly fra Polen som har tilbudt seg å være «vertskap» for de nye atombombene fra USA.
De nye B61-12 bombene som slippes 10 mil fra målet har til hensikt å «halshugge» fiendelandet gjennom et første slag. De visker dermed ut forskjellen mellom strategiske kjernefysiske våpen, langdistanse og kortdistanse taktiske våpen. Det er ikke kjent hvor mange slike våpen som vil utplasseres i Italia, men anslaget vårt er at det vil tilsvare ødeleggelseskraften til 300 Hiroshimabomber.
Ifølge reglene til NATOs kjernefysiske planleggingsgruppe, som omfatter Italia, skal land som lagrer Kjernefysiske våpen fra USA «ha tilgjengelig fly som er utstyrt til å frakte atombomber og mannskap som er trent for dette formålet», men USA skal ivareta fullstendig kontroll og overvåkning av disse atombombene. FAS bekrefter at atombombene fra USA er lagret på Ghedi Torre for «bruk i italienske Tornadofly» og at italienske piloter er trent i å bruke dem. Det er allerede planlagt å erstatte Tornadoene med F35. De første italienske pilotene som har fullført treningen i november med F35 ved Luke-basen til USAs luftforsvar i Arizona, er også trent i bruken av B61-12s.
Italia bryter dermed ikke-spredningsavtalen som ble ratifisert i 1975 hvor de «forplikter seg til ikke motta kjernefysiske våpen fra noen, heller ikke ha kontroll over slike våpen direkte eller indirekte» (Artikkel 2). Landet har dermed blitt en fremskutt base for USAs og NATOs kjernefysiske strategi og derfor et mål for atom-gjengjeldelse. Helt avgjørende er kampen for å få bort atomvåpnene i Italia. Den generelle kampen mot alle jordas atomvåpen vil av demagoger kunne brukes som røykteppe for å stanse den vitale kampen for å fjerne atomvåpnene i Italia. Dette fører til en sløvet bevissthet og resulterer dermed i tapt overlevelsesinstinkt.