Ifølge et løfte fra presidenten i regionen Irakisk Kurdistan vil det bli holdt folkeavstemming mandag 25. september 2017. På sakskartet: Uavhengighet for en stat kalt «Kurdistan».
Dette «Kurdistan» vil inkludere både regionen Irakisk Kurdistan og områdene som er blitt annektert i samarbeid med Daesh. Altså områdene der den ikke-kurdiske befolkningen er blitt drevet bort, slik at kurderne er i dag er i flertall.
I tiden etter Det Osmanske Imperiets fall ville USA at disse regionene kunne betraktes som et alternativ til å opprette en stat, Kurdistan. Dette hadde USA erklært i Treaty of Sévres i 1920. Men en slik plan falt i fisk ved Lausanne-konferansen i 1923. Ifølge King-Craine-kommisjonen var den kurdiske befolkningen i det som nå er Irakisk Kurdistan og de annekterte områdene i mindretall.
De stemmeberettigede i Irak vil bli spurt om det følgende: «Vil du at regionen Kurdistan, og kurdiske områder som faller utenfor denne regionen skal bli en uavhengig stat?»
De som har stemmerett i denne folkeavstemmingen vil være den nåværende befolkningen i regionen Irakisk Kurdistan og folk i de annekterte områdene (men ikke andre irakere) hvis de oppfyller følgende betingelser:
• de må være over 18 år
• de må være registrert i stemmeregisteret før 7. september, og
• for mennesker som opprinnelig kommer fra de nevnte regionene, men bor i utlandet og er registrert i et registrer for elektronisk avstemming.
President Barzani er forpliktet til å sikre at media og hans eget parti ikke vil kunne anklage han for å ha «forrådt» borgere som fortsatt vil at området fortsatt skal være en del av Irak.
– Tidligere valg i Irakisk Kurdistan, og valget på den nåværende presidenten i regionen svarer ikke til internasjonalt aksepterte standarder for demokrati. I 1992 var det 971 953 registrerte velgere, men ti år senere, i 2014, var tallet plutselig steget til 2 129 846.
– I 1991, etter de internasjonale innblandingen mot Iraks invasjon av Kuwait, okkuperte De Forente Stater og Storbritannia regionen Irakisk Kurdistan. En samlingsregjering ble dannet av Massoud Barzani (pro-vestlig) på den ene siden, og Jala Talabani (pro-Iran) på den andre siden.
Det neste som skjedde var: Barzani ba Saddam Hussein om hjelp til å bekjempe Taliban i de okkuperte områdene. Det gjorde Hussein, under nøye oppsyn av anglo-sakserne. Til slutt ble det inngått en fredsavtale i Washington i 1998. Ifølge denne fredsavtalen ble regionen delt i to deler.
Etter invasjonen av Irak i 2003 og da Saddam Hussein ble avsatt, satte Vesten inn Massoud Barzani som president (en beslutning som aldri ble bekreftet ved valg) over hele regionen, på den betingelse at han tok Jala Talabani med i regjeringen.
Barzani ble til slutt valgt til president i juni 2005, og gjenvalgt i juni 2010. Mandatet hans gikk ut i juni 2015, men sitter fortsatt ved makten. Han har faktisk sittet ved makten i 26 sammenhengende år.
– Parlamentet, som kan utfordre mangelen på presidentvalg, er ikke lenger samlet.
Valgkommisjonen vil måtte foreta selektive opptellinger av stemmene i de annekterte sonene:
– Dersom majoriteten av «de stemmeberettigede» stemmer «ja», så vil de bli integrert i den nye uavhengige staten.
– Hvis de stemmer «nei», vil de fortsatt tilhøre Irak. Men stemmene deres vil da bli skilt ut fra andre opptalte stemmer. Dette vil føre til at de som stemmer i den nåværende regionen Irakisk Kurdistan kan komme til å stemme for uavhengighet.
Så tidlig som i 2004 hadde planen om å etablere et Kurdistan i Irak blitt lagt fram av USAs senator (og kommende visepresident) Joe Biden. Men denne planen er offisielt kun støttet av én stat: Israel.
