Det er lite sannsynlig at Japan vil låne India noe sympatisk øre

Den japanske statsministeren Shinzo Abe planlegger et besøk til India i september for å diskutere styrket bilateralt samarbeid om Asia-Stillehavs-sikkerhet, atomenergi, teknologi og høyhastighets-tog med sin indiske motpart Narenda Modi. Men siden besøket finner sted mens disputten om Doklam fortsetter, er det store spekulasjoner om hva annet som vil bli diskutert.

Kinesiske og indiske tropper har siden juni stått i en fastlåst militær situasjon i Doklam-regionen som grenser til Bhutan. India har vært ekstremt frekke og urimelige rundt denne saken. Det er et ugjendrivelig faktum at Doklam er en del av kinesisk territorium. Selv om India ser på kinesiske arbeidere i regionen som en trussel, så kan dette ikke brukes som en unnskyldning for at indiske tropper går inn på kinesisk område.

New Dehlis avgjørelse om å krysse grensen er en brutal overtredelse av kinesisk suverenitet. En slik aggressiv handling vil utvilsomt få liten støtte internasjonalt. Et antall land har allerede erklært at de vil stille seg nøytrale i Doklam-saken. Til og med Bhutan, et land India påstår er under deres beskyttelse, har vært tause rundt denne saken. Dette har satt India i en merkelig situasjon der de virkelig trenger støtte.

Times of India rapporterte tidligere at Japans ambassadør til India, Kenji Hiramatsu, har sagt at det ikke burde bli gjort noen forsøk på å forandre statusen til området i Doklam med makt. Disse uttalelsene ble tolket av India, ivrige etter å få internasjonal støtte, som støtte fra Japan.

Men dette er ikke tilfelle. USA har flere ganger uttrykt håp om at denne disputten skal løses fredelig. Det er også det Japan ønsker. Både Washington og Tokyo, som alltid har støttet India, har denne gangen vist seg ikke å uttrykke spesiell støtte til New Dehli i Doklam-saken.

Akkurat nå er USA og Japan mye mer opptatt med alvorlige kriser, både internt og eksternt. USA har rotet seg inn i saker som involverer rasediskriminering, der folket sterkt fordømmer hvit overlegenhet. Dette har ført til at Trump-administrasjonen har blitt mål for offentlig kritikk. Et antall høytstående ansatte har blitt tvunget til å si opp. Men dette har gjort lite for å redde Trump-administrasjonen fra en politisk krise.

I mellomtiden har Japans Abe opplevd flere skandaler. Som et resultat har han nå kun en oppslutning på 26 %, den laveste noen sinne. Selv om Abe har gjort endringer i regjeringen, har ikke dette økt oppslutningen hans.

Nord-Koreas atomsprengning og rakett-krisen er en annen sak som bekymrer USA og Japan. Tidligere brukte Washington og Tokyo Pyongyangs atomtester som en unnskyldning til å styrke sitt militære nærvær i Øst-Asia. Men nå ser det ut som vi har en virkelig atom-krise.

Nord-Korea har tidligere truet med å avfyre missiler mot USAs område på Guam. Det betyr at disse missilene flyr over japansk område. Selv om dette ikke har skjedd, så har Pyongyangs militære framgang skapt bekymring i Washington og Tokyo. Det ser ut som om Nord-Kores, med sin styrkede militære kapasitet, har blitt en «større» trussel i deres øyne.

USA og Japan har altså nå alvorlige problemer både internt og eksternt. I øyeblikket har de ingen intensjoner om å bli involvert i andre lands disputter. Og samtidig trenger de Kinas støtte og samarbeid når det gjelder Nord-Korea. India har med overlegg provosert Kina. Av denne grunn vil Washington og Tokyo holde seg unna denne konflikten.

For Japan er et sterkere samarbeid med Kina blitt en trend som ikke kan snus. Taro Kono som er kjent for for sin pro-Kina-holdning, ble utnevnt til landets utenriksminister da regjeringen ble endret. Det er også verdt å legge merke til at ingen regjeringsmedlemmer besøkte Yasukuni- helligsommen (minnesmerke for falne) den 15. august i år. Dette er et uhørt trekk fra Japans ledende parti. Dette gjorde Abe som goodwill overfor Beijing. Det er derfor usannsynlig at han vil støtte New Dehli diplomatisk under det kommende besøket.

For Abe har Japan kun et vennligsinnet forhold til India, så han må på en måte være vennlig overfor Modi. Men Japan ønsker ikke å øke motsetningene mellom Kina og India. Dersom Kina fortsetter å bruke tid og energi på Doklam-saken, så vil det ikke være gunstig for å finne en løsning på Nord-Korea-saken.

Det er verdt å legge merke til at japanske medier har vært behersket når de rapporterer om Doklam-konflikten. Og dette reflekterer til en viss grad holdningen til den japanske regjeringen.

Derfor vil India kun få begrenset støtte fra Japan. New Dehli kan ha forsøkt å oppnå fordeler ved å provosere Kina. Men det ser ut til at de har blitt trukket inn i en diplomatisk hengemyr ved sine handlinger.