Kjernefysisk bombe-pakke fra USA

Den nye B61-12 atombomben – som USA nå forbereder å levere til Italia, Tyskland, Belgia, Holland og sannsynligvis andre europeiske land – er nå i sluttfasen av utviklingen.

Dette ble annonsert 1. mai av general Jack Weinstein, visestabsjef ved USAs luftforsvar og ansvarlig for kjernefysiske operasjoner. Han talte ved et symposium hos luftforsvarets forening i Washington foran et publikum bestående av senioroffiserer og ledere for militærindustrien.

«Programmet fungerer ekstremt godt», noterte generalen seg fornøyd, og spesifiserte videre at «vi har allerede gjennomført 26 tester for prosjektering, utvikling og styrte flyvninger av B61-12.» Programmet klargjøres for produksjon av et antall på cirka 500 B61-12 og starter i 2020. Det har en kostnadsramme stipulert til 10 milliarder dollar. (Dette betyr at hver bombe vil koste det dobbelte av hva den ville gjort om den ble bygget av rent gull).

De mange forskjellige komponentene til B61-12 er designet i «Sandia nasjonale laboratorier» i Los Alamos, Albuquerqe og Livermore (i New Mexico og California), og produsert i en rekke fabrikker i Missouri, Texas, Sør Carolina og Tennessee. Bomben er testet (uten kjernefysisk ladning) ved Tonopah testområde i Nevada.

B61-12 har fullstendig nye «kvaliteter» sammenlignet med den nåværende B61 som er utplassert i Italia og andre europeiske land – et kjernefysisk stridshode med fire valgbare kraftalternativer; et system for flyging som guider det med presisjon mot målet; evnen til å trenge gjennom jordoverflaten, selv gjennom armert betong, og eksplodere dypt nede.

Større presisjon og gjennomtrengbarhet gjør den nye bomben anvendelig for å angripe kommandosentral-bunkere, slik at man slår ut fiendtlige land. En 50 kilotonns B61-12 (ekvivalent med 50 tusen tonn TNT, tre ganger Hiroshima bomben) som eksplodere under bakken har det samme destruktive potensialet som en kjernefysisk bombe på over et megatonn (en million tonn TNT) som eksploderer ved jordens overflate.

B61-12 kan bli droppet fra USAs F-16C/D kampfly utstasjonert i Aviano og også fra de italienske PÅ-200 Tornados som er i Ghedi. Men de nye F-35A kampflyene er nødvendige for å utnytte alle kapasitetene til B61-12 (spesielt dets navigasjonssystem). Dette innebærer at en løser andre tekniske utfordringer i tillegg til de endeløse problemene som hefter ved F-35 programmet, der Italia har et samarbeid som en annenrangs-partner.

Den komplekse elektronikken til flyet, som forøvrig har blitt modifisert over tretti ganger så langt, krever ennå ytterligere oppdateringer. Modifisering av 12 F-35 fly vil koste Italia anslagsvis 400 millioner euro, som nødvendigvis må legges til de fortsatt uvurderlige summene (anslått til 13-16 milliarder euro) for kjøpet av 90 kampfly og deres kontinuerlige modernisering. Disse utgiftene vil være statsfinansierte (med andre ord bruker de våre penger), mens pengene fra produksjonen av F-35 vil ende opp i kassa til militærindustrien.

B61-12 atombombene og F-35 kampflyene, som Italia får levert fra USA, er derfor en del av en enkel «bombe-pakke» som vil eksplodere rett i ansiktet på oss. Italia vil bli utsatt for ytterligere fare ved å være en fremskutt base for USAs kjernefysiske strategi mot Russland og andre stater.

Det finnes bare en måte å unngå dette på – og det er å kreve at USA, med utgangspunkt i ikke - sprednings-traktaten, fjerner alle kjernefysiske våpen fra våre territorier; ved å nekte å bestykke piloter og de kjernefysiske angreps-kampflyene til Pentagon i NATOs rammeverk; ved å trekke seg fra NATOs planleggingsgruppe og ved å etterleve FNs traktat for å hindre spreding av kjernefysiske våpen. Finnes det noen, i den politiske verden, som er villige til å avhende praktiseringen av denne strutsepolitikken?