Hva er den virkelige atomtrusselen i Midt-Østen?

Italienske medier melder om: «Iran respekterer ikke atomavtalene» (Il Tempo), «Iran trekker seg fra atomavtalene - et skritt mot atombomben» (Corriere della Sera), «Iran forbereder atombomber - farvel til atomavtalen» (Libero). Etter attentatet mot general Soleimani beordret av president Trump, er dette måten nesten alle mediene har lagt fram Irans beslutning om ikke lenger å godta begrensningene for berikelse av uran planlagt i 2015 av 5 + 1-gruppen (USA, Frankrike , Storbritannia, Russland, Kina, pluss Tyskland).

Så disse mediaorganene med deres «informasjon» er åpenbart ikke i tvil om kilden til atomtrusselen i Midt-Østen. De glemmer at det var president Trump som i 2018 trakk USA ut av avtalen, som Israel hadde beskrevet som «vestens overgivelse overfor Ondskapens Akse ledet av Iran». De sier ikke et ord om det faktum at det bare er en atommakt i Midt-Østen - Israel - som attpåtil ikke er underlagt noen form for kontroll fordi de ikke forholder seg til ikke-spredningstraktaten. En traktat som derimot er signert av Iran.

Israeis atomvåpenarsenal, skjermet av en tett tåke av hemmelighold og fortielser, er estimert til mellom 80 og 400 atomstridshoder, pluss tilstrekkelig plutonium til å bygge hundrevis av andre. Israel produserer påviselig også tritium, en radioaktiv gass som den bygger nye generasjoner atomvåpen med. Blant disse er mini-nukes og nøytronbomber som, siden de forårsaker minimal radioaktiv forurensning, vil være mer tilpasset mål nær Israel. Israels atomstridshoder er klare til utskytning på såkalte ballistiske missiler som med Jericho 3 har en rekkevidde på 8 til 9000 kilometer. Tyskland forsynte Israel (i form av en gave eller for dumpingpriser) med fire Dolphin-ubåter modifisert for utskyting av Popeye Turbo-atommissiler, med en rekkevidde på omtrent 1500 kilometer. Stille, og med kapasitet til å forbli under vann i en uke, cruiser delfinene i det østlige Middelhavet, Rødehavet og Persiabukta, klare på 24 timers varsel for et atomangrep.

USA, som allerede har forsynt Israel med mer enn 350 F-15 og F-16 jagerbombere, leverer for tiden minst 75 F-35 jagerfly, som har kapasitet for både konvensjonelle og kjernefysiske våpen. Den første skvadronen med F-35 i Israel ble operative i desember 2017. Israel Aerospace Industries produserer vingekomponenter som gjør F-35ene usynlige for radar. Med denne teknologien, som også skal brukes på italienske F-35-er, forsterker Israel angrepskapasiteten til sine atomvåpen.

Israel, med 200 atomvåpen permanent rettet mot Iran, som antydet av den tidligere amerikanske utenriksministeren Colin Powell i 2015 [1], er fast bestemt på å opprettholde sitt monopol på bomben i Midtøsten. Derav forsøker de å hindre Iran i å utvikle et sivilt kjernefysisk program som kanskje en dag muliggjør bygging av atomvåpen, en kapasitet som i dag besettes av dusinvis av land over hele verden. I syklusen for utnyttelse av uran er det ingen klar linje mellom sivil og militær bruk av spaltbart materiale. For å blokkere det iranske atomprogrammet, er Israel fast bestemt på å bruke alle midler de kan. Attentatet mot fire iranske kjernefysiske forskere mellom 2010 og 2012 var mest sannsynlig en jobb utført av Mossad.

Israels kjernefysiske våpen er integrert i NATOs elektroniske system, innenfor rammen av «Individuelt samarbeidsprogram» med Israel, et land som ikke er medlem av Alliansen, men som har et fast tilhold ved Alliansens hovedkvarter i Brussel. I henhold til planen som ble testet under øvelsen USA-Israel Juniper Cobra 2018, ville amerikanske styrker ankomme via Europa (spesielt fra baser i Italia) for å støtte Israel i en krig mot Iran, en krig som kunne starte med et israelsk angrep på iranske områder med kjernefysisk materiell, som de som ble satt opp av iranerne ved Osiraq [2]. Jerusalem Post [3] bekrefter at Israel har ikke-nukleære antibunkerbomber, som spesielt kan brukes sammen med F-35, og som er i stand til å treffe det iranske kjernefysiske området ved Fordow. Men Iran, selv om det ikke har atomvåpen, har militær kapasitet til en hurtig respons, noe Jugoslavia, Irak og Libya ikke hadde i under angrepene fra USA og NATO. I dette tilfellet kan derfor Israel, om de bruker atomvåpen, utløse en kjedereaksjon med helt uforutsigbare resultater.